Lise Åserud / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Jurister: Greit med forbud mot å dekke til ansiktet i skolen

Studentorganisasjonen protesterer mot forslaget om å forby nikab og burka i skolen og på universitetene. Men menneskerettighetsjurister mener det er greit.

– Dersom et enkelt klesplagg ikke er til hinder for gjennomføring av undervisning, er det heller ikke grunnlag til å forby det. Det må ligge en faglig vurdering til grunn dersom vi skal hindre enkeltpersoner i å kle seg som de selv ønsker ved høyere utdanningsinstitusjoner, sier leder Marianne K. Andenæs i Norsk Studentorganisasjon (NSO).

Forbudet mot ansiktsdekkende plagg, som regjeringen foreslo mandag, tvinger enkeltpersoner til å velge mellom egen overbevisning og utdanningen de ønsker å ta, mener organisasjonen.

Verken kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) eller fungerende integrerings- og innvandringsminister Per Sandberg (Frp) mener forslaget bryter med retten til å ta utdanning.

– Det har aldri vært en rett til å kunne gjøre akkurat hva man vil på en utdanningsinstitusjon, sier Isaksen til NTB.

Forbudet skal gjelde barnehage, skole, universiteter og høyskoler, samt introduksjonsprogrammer for flyktninger og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Både ansatte, elever og studenter omfattes.

Ifølge Isaksen er utdanningssystemet en spesiell arena der det er ekstra at viktig at elever og lærere kan se hverandres ansikt.

– Plaggene hindrer god kommunikasjon, noe som er avgjørende for at elever og studenter skal kunne lære godt, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Må praktiseres likt

Med en slik begrunnelse er forbudet i tråd med menneskerettighetene, ifølge Anine Kierulf, nytilsatt fagdirektør ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter.

Kierulf understreker at loven må praktiseres likt overfor forskjellige typer ansiktsdekkende plagg, både finlandshette og nikab. Men det er lov å gjøre begrunnede unntak, for eksempel for kirurger som må bruke ansiktsmaske.

Menneskerettighetsjuristen Njål Høstmælingen mener det er positivt å få en nasjonal regulering, som gir forutsigbar praksis i hele Norge. Til nå har det vært mulig for institusjoner å innføre et forbud lokalt.

– Det skumle er at du skal være flink til å skrive og praktisere en slik lov for at det ikke skal gi noen en følelse av å bli diskriminert på grunn av sin religion, påpeker direktøren for International Law and Policy Institute i Oslo.

Han har imidlertid tiltro til at skoler og barnehager vil bruke godt skjønn i praktiseringen.

Vet ikke omfanget

Sandberg legger vekt på at Frp anser ansiktsdekkende plagg for å være kvinneundertrykkende og mener det er viktig for å sette ned foten for radikale krefter.

Ingen av statsrådene vet hvor mange som bruker slike plagg.

– Ikke mange vil oppfatte dette som et omfattende problem i dag. Derfor er forslaget forebyggende, for vi ser en utvikling. Vi sender et klart og tydelig signal om at det norske samfunnet skal være åpent, sier Sandberg til NTB.

Han avviser at forbudet vil hindre integrering.

– Hvis man heller ønsker å dekke seg til framfor å integrere seg, så er det kanskje andre steder som er ideelle. Da får de heller velge det, sier statsråden.

– Ofte født i Norge

Isaksen mener det ikke først og fremst er nyankomne som bruker plagget.

– Det at man går med nikab eller burka betyr ikke automatisk at man er dårlig integrert. De er ofte konvertitter, mange er født i Norge. Det er ikke folk som har kommet til Norge og ikke har tatt til seg det norske samfunnets verdier, sier han.

De fleste muslimske kvinner bruker ikke ansiktsdekkende plagg, legger han til.

Regjeringen vil overlate til utdanningsinstitusjonene hva slags sanksjoner som skal benyttes mot dem som bryter forbudet.

(©NTB)