Vi skal være bevisst hvem vi skriver til, hva vi skriver og hvorfor vi skriver det. Hvis vi ikke reflekterer over dette, risikerer vi at leserne ikke forstår at de er mottakere, hva som står i teksten eller hva de skal gjøre når de har lest teksten, skriver Agnar Kaarbø i den første utgaven av Kommunal Rapports språkspalte. Foto: Terje Lien
Vi skal være bevisst hvem vi skriver til, hva vi skriver og hvorfor vi skriver det. Hvis vi ikke reflekterer over dette, risikerer vi at leserne ikke forstår at de er mottakere, hva som står i teksten eller hva de skal gjøre når de har lest teksten, skriver Agnar Kaarbø i den første utgaven av Kommunal Rapports språkspalte. Foto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Hva er godt språk og en god tekst?

Velkommen til første utgave av Kommunal Rapports språkspalte. Målet er å hjelpe medarbeidere i kommuner, fylkeskommuner og offentlige selskaper og virksomheter å skrive så gode tekster som mulig. God skriftlig kommunikasjon handler om demokrati og deltakelse, rettssikkerhet og effektivitet. 

Mange kommuner er godt i gang med det som kalles klarspråkarbeid. Samtidig er det viktig å huske at arbeid med språk og tekst ikke er noe vi blir ferdig med selv om det står en fin språkprofil i hylla. En god språk- og skriftkultur utvikles over tid, den må forankres i hele organisasjonen, den må henge sammen med blant annet innbyggerorientering og digitalisering og den må vedlikeholdes.

Synes du dette høres omfattende ut? Slapp av! Språkarbeidet kan starte i det små, det kan gjøres morsomt og det kan være enkelt. Et kjennetegn ved språkarbeid er at det engasjerer og at det gir synlige resultater både internt og eksternt.

KOMMUNAL RAPPORTS SPRÅKSPALTE

Agnar Kaarbø arbeider med språk, tekst og kommunikasjon i Kaarbø språk og kommunikasjon. Han har bakgrunn som taleskriver i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kommunikasjonsdirektør i UDI, journalist og redaktør – blant annet i Kommunal Rapport.

Før vi gyver løs på eksempler på hva Kommune-Norge begår av tekster, starter vi språkserien med å definere hva en god tekst er. Den har

– en klar hensikt
– et klart budskap
– en god struktur og er oversiktlig
– et forståelig og korrekt språk
– en lengde som er tilpasset innhold og budskap

Vi skal komme tilbake til de ulike delene av denne definisjonen. Men det som gjennomsyrer tankegangen er at vi skal være bevisst hvem vi skriver til, hva vi skriver og hvorfor vi skriver det.

Tenk før du skriver, og sett punktum oftere

Hvis vi ikke reflekterer over dette, risikerer vi at leserne ikke forstår at de er mottakere, hva som står i teksten eller hva de skal gjøre når de har lest teksten.

Det er lett å hoppe over denne lille analysedelen når vi sitter foran tastaturet. Vi tar det ofte for gitt at mottakeren forstår nesten like mye som vi gjør, kjenner fagbegrepene og hvordan et saksområde henger sammen. Det gjør de sjelden.

Så vil noen innvende at vi skal ikke undervurdere leserne heller. Nei, på ingen måte. Men vi skal bestrebe oss på å skrive tekster som er forståelige, inkluderende og åpne. Hvis du lurer på hva leseren forstår av en kommunal tekst, enten det er et brev, et skjema, et vedtak eller på internett, er det bare å teste teksten på aktuelle brukere.

Det fins ingen lover som pålegger forvaltningen å skrive klart og forståelig, men i stortingsmelding 35 (2007–2008) heter det: ”Det offentlege har eit særleg ansvar for å stå fram som eit godt føredøme når det gjeld å bruka eit godt og klart språk.”

Senere har ulike statsråder trappet opp klarspråkarbeidet i staten. I de siste årene har kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner også inkludert kommunesektoren.

Hva er så språkspaltens enkleste språkråd? Tenk før du skriver, og sett punktum oftere. Det siste skal vi komme tilbake til i neste spalte i en tekst fra Haugesund kommune. Send gjerne inn egne eksempler på tekster som kan bli bedre eller andre spørsmål om språk og tekst. Dette gjelder også nynorske tekster.