Hvis det er mye faktainformasjon, kan du bruke punktliste - men ikke bland epler og pærer, skriver Agnar Kaarbø i Kommunal Rapports ukentlige språkspalte. Foto: Terje Lien
Hvis det er mye faktainformasjon, kan du bruke punktliste - men ikke bland epler og pærer, skriver Agnar Kaarbø i Kommunal Rapports ukentlige språkspalte. Foto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Spar ikke på punktum og kulepunkter

Det aller enkleste, ja, mest banale, språkrådet er å sette punktum. Men, utrolig nok, rådet er stadig like aktuelt. Selv de som synes de setter punktum ofte, kan lese videre.

Mange kommuner er godt i gang med det som kalles klarspråkarbeid. Samtidig er det viktig å huske at arbeid med språk og tekst ikke er noe vi blir ferdig med selv om det står en fin språkprofil i hylla. En god språk- og skriftkultur utvikles over tid, den må forankres i hele organisasjonen, den må henge sammen med blant annet innbyggerorientering og digitalisering og den må vedlikeholdes.

En tung, komplisert og lukket tekst blir selvsagt ikke bedre bare ved at den hakkes opp med flere punktum. Da kan den naturlige flyten forsvinne og sammenbindingen bli dårligere. I verste fall blir teksten enda mer uforståelig. Perioden må som regel skrives om. Å skrive er nemlig å skrive om til resultatet er godt nok.

KOMMUNAL RAPPORTS SPRÅKSPALTE

Agnar Kaarbø arbeider med språk, tekst og kommunikasjon i Kaarbø språk og kommunikasjon. Han har bakgrunn som taleskriver i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kommunikasjonsdirektør i UDI, journalist og redaktør – blant annet i Kommunal Rapport.

Denne omstendelige setningen fra en høring om en detaljregulering i Haugesund kommune kan med fordel bearbeides:
«Formålet med forslag til detaljreguleringen er å sette av areal til kontor og lagervirksomhet på Haugeklubben, å sikre atkomst og areal til område for kommunalteknisk virksomhet, samt sikringssoner for VA-anlegg gjennom området og å legge til rette for tilgjengelighet til de offentlige friområdene som ligger utenfor planområdet og til omkringliggende friluftsområder.»

Over 50 ord i en setning er mer enn dobbelt så mange som det bør være. Les setningen høyt for deg selv, så skjønner du hvor vanskelig den er. Her kan den kommunale forfatteren enten dele perioden opp i flere setninger eller enda bedre; han eller hun kan bruke en punktliste.

Her er et alternativ:

Formålet med forslaget til regulering:

Sette av areal til kontor og lagervirksomhet på Haugeklubben.

Sikre atkomst og areal til område for kommunalteknisk virksomhet.

Sikre atkomst og areal til sikringssoner for VA-anlegg.

Gjøre tilgjengelig de offentlige friområdene utenfor planområdet.

Gjøre tilgjengelig friluftsområder som ligger rundt.

Legg merke til at jeg har brukt kolon, stor bokstav og punktum etter setningene. Hvis punktene er en fortsettelse av den innledende setningen, skal det ikke være kolon her eller punktum etter punktsetningen. Da kunne det sett slik ut:

Formålet med forslaget er å

– sette av areal til kontor og lagervirksomhet på Haugeklubben

– sikre atkomst…

Språkråd

Del opp lange setninger. Hvis det er mye faktainformasjon, kan du bruke punktliste. Pass på at punktene er i samme kategori. Ikke bland epler og pærer. En slik liste gjør det også lettere for leseren å orientere seg raskt i teksten og få oversikt over viktige forslag og vurderinger.