Skatteanslaget opp 4,5 milliarder
Finansdepartementet tror nå at kommunesektoren får skatteinntekter som ligger 4,5 milliarder over det kommuner og fylker har budsjettert med.
Det framgår av statsbudsjettet som ble lagt fram torsdag formiddag.
Da departementet vurderte skatteinntektene i mai, ble anslaget for året justert opp med 700 millioner kroner. Nå økes anslaget med hele 3,8 milliarder.
«Bakgrunnen er ekstraordinært store uttak av utbytter til personlig skattytere for inntektsåret 2015, som trolig skyldes tilpasninger i forkant av skattereformen fra 2016. Det gir økt skatt på alminnelig inntekt, som deles mellom kommuner, fylkeskommuner og staten», heter det i Kommunaldepartementets budsjett.
Ikke siden 2006 har kommunesektoren hatt en så voldsom ekstra skattevekst i løpet av året. Den gang ble inntektene 7 milliarder høyere enn ventet.
Finansdepartementet anslår en gevinst i kommunene på nesten 3,7 milliarder kroner - noe som tilsvarer drøyt 700 kroner per innbygger. Fylkeskommunene ligger an til en gevinst på litt over 800 millioner kroner.
Får ikke med seg videre
Inntektene er ikke noe kommunene tar med seg videre inn i 2017. Veksten i de frie inntektene på drøyt 4 milliarder kroner er regnet mot forventet inntektsnivå per mai i år. Det vil si at det reelt sett ikke blir vekst i frie inntekter neste år, gitt at skatteanslaget for 2017 treffer. Ekstrapengene som kommunene har fått i år forstyrrer regnestykket.
På et budsjettseminar i KS onsdag sa avdelingsdirektør for kommuneøkonomi Rune Bye at organisasjonen var spent på nettopp skatteanslaget for inneværende år. Bye advarte imidlertid mot å ta noe for gitt, ettersom det særlig er skattetallene i november som avgjør hvor høye inntektene blir. Da foretas det nemlig en korreksjon av fjorårets skatteinntekter mellom stat, kommune og fylkeskommune. I enkelte år kan den korreksjonen spille en vesentlig rolle.
Sjeføkonom forundret
Så langt i år har inntektene ligget langt over budsjett. Sjeføkonom i KS Per Richard Johansen sa han var forundret over nettopp det, ettersom norsk økonomi ellers har vært inne i en bølgedal.
De fleste kommuner og fylkeskommuner budsjetterer ut fra anslaget på skatteinntekter i statsbudsjettet. Inntektssystemet er også innrettet slik at alle kommuner tjener på høye nasjonale skatteinntekter, selv de kommunene som lokalt har dårlige inntekter.