Kun rammefinansiering av kommunene bør vurderes

I 2023 hadde nesten halvparten (46 prosent) av kommunene underskudd i driften – såkalt negativt netto driftsresultat, viser Kostra-tallene. I disse underskuddskommunene var da driftsutgiftene større enn kommunens driftsinntekter. I 2022 var denne andelen på kun 20 prosent.

Totalt var det hele 160 kommuner som i 2023 hadde negativt netto driftsresultat. Elleve hadde ennå ikke levert årsregnskapet, slik at antallet kan bli enda noe høyere.

Det totale negative netto driftsresultat for disse 160 kommunene utgjorde samlet hele 4,7 milliarder kroner i 2023. Disse milliardene skal dekkes inn i løpet to år (dvs. i 2024 og 2025) for å unngå å bli underlagt større statlig kontroll (Robek-registeret).

Til sammenligning var dette tallet 1 milliard kroner for de 71 kommunene med negativt driftsresultat i 2022.

Tallene indikerer at det nå er mange kommuner som sliter med økonomisk ubalanse. Det kan igjen bety at mange må stramme inn på driften, med redusert kommunale tjenester til innbyggerne som følge, både med hensyn til kvantitet og kvalitet.

Det kan også innebære at noen ser seg nødt til å foreta nedbemanninger, selv om den store utfordringen for mange kommuner er å skaffe nok kompetent arbeidskraft framover.

Regnskapstall for lønnskostnader viser at de totale lønnsutgiftene for kommunene økte med 6,7 prosent, som var noe mer enn årslønnsveksten på 5,6 prosent i KS-området.

Det var en økning i antall årsverk i kommunesektoren fra desember 2022 til desember 2023 på 2,8 prosent. En høy årslønnsvekst og prisvekst på om lag 5,5 prosent i 2023 er noe av forklaringen på at mange i 2023 fikk store underskudd. Men den viktigste årsaken er nok reduserte skatteinntekter. Veksten i samlede driftsinntekter for alle kommuner var på kun 4,9 prosent.

Riktignok hadde noen få kommuner lavere lønnskostnader reelt sett (når årslønnsveksten er tatt med) i 2023 sammenlignet med 2022. I de tilfellene har det vært foretatt en nedbemanning, eller det har vært en negativ lønnsglidning i arbeidsstyrken.

Mange kommuner har opparbeidet seg en betydelig gjeld, og rente og avdrag kan derfor utgjøre en stor andel av driftsinntektene. Mange kommuner har ikke lån med fastrente. De totale renteutgiftene steg med hele 77 prosent i 2023, og for mange kommuner ble renteutgiftene mer enn fordoblet.

Hele 274 kommuner hadde i 2023 en nedgang i skatt på inntekt og formue, men til sammenligning var det i 2022 kun 15 som hadde nedgang i sin skatteinngang. Den totale inntekts- og formuesskatten til kommunene gikk i 2023 ned med 5 prosent, mens det i 2022 var en skattevekst på 13 prosent.

Dette viser at det er på høy tid at man får en debatt om skatteinntektenes plass i inntektssystemet for kommunesektoren. Man burde vurdere om alle kommuner kun bør finansieres av rammetilskudd basert på innbyggernes utgiftsbehov, i tillegg til en frivillig eiendomsskatt.

Vår rike stat kan leve godt med at skatteinngangen kan variere betydelig år om annet, men kommuner skal levere en rekke lovpålagte tjenester som forutsetter stabile inntektsrammer.

Om kommunene ikke lenger ble finansiert av skatt på inntekt og formue, vil de likevel ha klare interesser i å utvikle sin kommune til å være attraktiv både for innbyggere og næringsliv.

Om alle kommuner skal konkurrere om næringsetableringer, kan det også innebære dårlig samfunnsøkonomisk ressursbruk.

Dette ville også fjerne den begynnende og uheldige konkurransen mellom kommuner om lav formuesskatt.

Regnskapstallene for 2023 kan også indikere at dagens inntektssystem skaper for store økonomiske forskjeller mellom norske kommuner, all den stund mange kommuner også har svært store overskudd (positive netto driftsresultater).

Hele 56 kommuner hadde i dette året et netto driftsresultat på 5,25 prosent av driftsinntekter eller høyere. Det er tre ganger så høyt som den generelle anbefalingen på 1,75 prosent fra Statsforvalteren for å ha tilstrekkelig økonomisk handlingsrom.

En gradvis bedre omfordeling av kommunenes inntekter, også inkludert kraft- og kapitalinntekter, er nødvendig for å nå målet om at alle kommuner skal kunne levere gode tjenester til innbyggerne med likeverdige forutsetninger.