- Velgerne får mindre innflytelse
Kommunaldepartementets kampanje, der det hevdes at velgerne har mer å si ved årets valg, er direkte misvisende, mener valgforsker Frank Aarebrot.
Aarebrot begrunner det med at velgerne fra i år ikke lenger kan stryke på valglistene.
- Tidligere kunne du stryke den du ikke likte, og samtidig gi en du likte en ekstra stemme. Det økte avstanden mellom dem med to stemmer. I dag er det meste du kan oppnå å gi én stemme ekstra. Velgerinnflytelsen er dermed redusert, sier Aarebrot til Kommunal Rapport.
Dersom en ikke-kumulert skal slå ut ordførerkandidaten på grunn av personstemmer, må det massive aksjoner til, mener han.
- Dette er ikke et demokratisk framskritt, mer et skritt tilbake. Valgloven burde heller gitt adgang til enda større velgerinnflytelse, mener Aarebrot.
Noen du ikke tåler trynet på
- Det var liksom ikke hyggelig å bli strøket. Man var redd for ferskingenes psykiske traumer i ettertid, og for at kvinner ble strøket mer enn menn. Dette er tøvprat! Det var heller en fordel å bli strøket av mange i starten av sin politiske karriere, for så fant man kanskje ut at politikk - det er ikke for meg. Dessuten finnes det jo også kvinnfolk en ikke tåler trynet på, sier Aarebrot.
Han har sitt eget forslag til hvordan velgernes «diskriminering» av kvinner kunne vært løst:
- Man kunne laget en liste med en kolonne for menn og en for kvinner. Så kunne man pålagt velgerne å velge én fra hver rad annenhver gang. På denne måten kunne man også synliggjort hvilke partier som er kvinnefiendtlige, ved at kvinnekolonnen var kortere enn mannskolonnen.
- Velgeren har fått mer å si
Professor Ottar Hellevik er uenig med Aarebrot i at velgerne har fått mindre innflytelse på valget, og mener bortfallet av retten til å stryke har ikke så mye å si.
- Nå har velgerne fått økt innflytelse over personutvelgelsen på bekostning av partienes innflytelse. Det blir lettere for en som ikke er kumulert å rykke opp på listen, sier han.
Hellevik mener det er uheldig at man har valgt å øke velgerinnflytelsen ved kommunevalg. Han mener man i realiteten har gitt mindretallet som retter økt innflytelse på bekostning av flertallet som ikke gjør det.
Hans viktigste argument mot dagens valgordning er at ubegrenset adgang til å gi personstemmer vil kunne føre til kupp. Redsel for kupp kan føre til «motkupp».
Beregninger viser at kvinnelige kandidater har tapt på velgernes rettinger.
- Resultatet av økt velgerinnflytelse over personutvelgelsen blir uforutsigbarhet, man kan få resultater som ingen egentlig ønsker. Den nye valgordningen har så store svakheter, at den ikke vil overleve når politikerne ser hva den vil føre til, spår Hellevik