Alle vil ha Marit som ordfører

Samnanger i Hordaland har 2.300 innbyggere og er fraflyttingstruet. Hovedveien mellom Oslo og Bergen går ikke lenger gjennom Samnanger, men Voss. Post og lensmannsetat har allerede flyttet. Men alle kjenner hverandre i kommunen.

- Som prestefrue og avdelingsleder på sykehjemmet har jeg stor kontaktflate. Jeg er en synlig ordfører, en av folket. Direktevalg ga meg en fordel der, sier Marit Aase, om hvorfor hun er så populær blant velgerne.

Hun legger til at det sikkert hadde stor betydning at Ap og Bygdelista ikke stilte med egne ordførerkandidater. For ved valget i 1999 fikk hun «bare» halvparten av stemmene.

Aase er den eneste direktevalgte ordføreren i Hordaland. Hun tror det skyldes at de andre ikke tør.

- Noen synes det er litt lettvint å bli ordfører på denne måten. Man skal liksom ha ørten års erfaring i lokalpolitikken og lang og tro tjeneste i partiet bak seg. Enkelte ordførerkolleger synes at det er litt truende mot egen posisjon. Kanskje det er fordi jeg er kvinne også? spør hun med et smil.

KrF med morsmelken

Aase er beskjeden, snill og mild og hater å skjære i tjenestetilbudet når det er nødvendig. Men samtidig er hun tøff nok til å tale kommunens sak overfor statlige arbeidsplassene i stedet havner i nabokommunen Kvam.

Både på kontoret i kommunen og i presteboligen har hun laget små plasser som minner om altere. Det kan være familiebilder eller en skulptur omgitt av blomster og levende lys.

- Jeg er opptatt av skjønnhet. Av farger, lys, små klenodier. Det er viktig å ha det pent rundt seg. Det er som en medisin i hverdagen.

På kontoret står Bibelen og kommuneloven side om side.

- De er likestilte i det daglige arbeidet, sier Aase.

Hun tilhører den konservative fløyen både i kirken og i sitt eget parti. Aase ventet med politikken til de fire barna ble voksne. Da de var små, var hun prestefrue på heltid, med varm kaffe og aktivt foreningsarbeid som bigeskjeft, slik det ble forventet. Og hun trivdes med det.

- Jeg var aktiv i KrF i ungdomsåra. Jeg hadde en morfar som satt på Stortinget og foreldre som begge var aktive i kommunestyret for KrF, så partivalget var naturlig. KrF trengs mer enn noensinne i dagens samfunn. De kristne normer er noe fast, i et samfunn med mye utrygghet, mener hun.

Hun ble bedt om å stå på lista for åtte år siden. Aase sto langt nede, men ble kumulert inn.

- Jeg ble varaordfører fra første dag! Jeg syntes politikken var grådig interessant og sa opp jobben som avdelingsleder på sykehjemmet, forteller Aase.

Som politiker og avdelingsleder møtte hun ofte seg selv i døra. Det ble vanskelig å være arbeidsgiver og politiker og samtidig være arbeidstaker og ansatt. I 1999 ble hun KrFs ordførerkandidat for første gang.

Var mot direktevalg

- Jeg var egentlig mot direktevalg og stemte mot det første gangen. Jeg var negativ til personfokuseringen, og dessuten er det vanskelig å være ordfører, dersom man ikke har et politisk flertall i ryggen, tenkte jeg da.

Og det ble økt personfokus. Og Ap er fremdeles største parti i Samnanger, selv om KrF har ordføreren. Men nå ser Aase flere fordeler enn ulemper med direktevalg.

- Ungdommen synes det er artig. Jeg tror det vitaliserer lokaldemokratiet og holder valgdeltakelsen på et anstendig nivå. Jeg oppfordrer flere kommuner til å prøve dette. Det mest positive av alt, er jo at det er folket som får velge. Det blir ikke bestemt på kammerset hvem som skal bli ordfører i Samnanger.

Men direktevalget har bydd på problemer også. I Samnanger skulle den ordførerkandidaten som hadde nest mest stemmer, bli varaordfører. Det var John Magne Bogevik fra Frp. Samtidig hadde man bestemt at varaordføreren skulle ha en plass i formannskapet. Enten ville FrP-representanten skyve et annet parti ut, eller så måtte av formannskapet utvides. Man valgte det siste i Samnanger.

Skrevet av: Siri Baastad