- Integrering skal ikke avgjøre muslimske privatskoler

Skole. Kravet om at privatskoler ikke skal hemme integrering skal ikke være avgjørende for om to stiftelser får starte muslimske privatskoler fra neste høst, opplyser Kunnskapsdepartementet.
Den nye friskoleloven kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fikk vedtatt i Stortinget i juni, åpner for å si nei til private skoler dersom de hemmer integrering. Arkivfoto: Terje Lien

Utdanningsdirektoratet har mottatt to søknader om å starte private, muslimske grunnskoler i Oslo fra og med høsten neste år.

Stiftelsene bak søknadene er Seven Minds for Future og Den muslimske grunnskole. De to skolene tar sikte på å tilby henholdsvis 350 og 200 elever fra 1. til 10. trinn skoleplass.

Nytt krav om integrering

Søknadene vil bli vurdert etter den nye friskoleloven som Stortinget vedtok i juni. Loven gir Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet fortsatt mulighet til å bruke skjønn når de skal bestemme hvilke skoler som blir godkjent.

I den nye loven er det for første gang åpnet opp for at skolemyndighetene kan si nei til en ny privatskole hvis skolen hemmer integrering.  

Det er Utdanningsdirektoratet som avgjør søknadene. Søkerne kan anke til Kunnskapsdepartementet hvis de får avslag.

– Vil vurdere hver enkel søknad

Ekspedisjonssjef Johan Raaum i Kunnskapsdepartementet sier at direktoratet vil kunne si nei til søknadene hvis skolene får vesentlige konsekvenser for integrering lokalt. Men tilføyer at som hovedregel vil ikke forhold som har betydning for integreringen i seg selv kunne tillegges avgjørende vekt.

– Konsekvensene for integrering må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dette innebærer ifølge stortingsproposisjonen blant annet forutsetninger for språkopplæring og fellesskap med etniske norske barn, sier Raaum.

– Vil kravet om at private skoler ikke skal hemme integrering også gjelde internasjonale skoler?

– Vurderingene av skolene er forskjellige fordi internasjonale skoler har fått godkjenning med bakgrunn i opplæringsloven, mens livssynsskoler blir godkjent etter privatskoleloven.

– Kan muslimske skoler ha en positiv integreringseffekt ved at for eksempel færre elever blir sendt ut av landet for å gå på skole?

– Det er veldig vanskelig å svare på det spørsmålet generelt. Derfor er vi opptatt av at hvert enkelt tilfelle må vurderes konkret.

– Er integreringskravet spesiallaget for å hindre private, muslimske skoler?

– Nei. Integrering må være aktuell for alle typer skoler, ikke bare skoler som for eksempel har et religiøst godkjenningsgrunnlag. Det er viktig å være klar over at integrering ikke skal være avgjørende. Det skal være en del av en samlet vurdering, der blant annet innspill fra vertskommunen og innholdet i læreplanen også har betydning. Det vil bli krevende vurderinger, også fordi vurderingen skal gjøres før man vet sikkert hvilke elever som faktisk begynner på skolen.

– Er kravet om at private skoler ikke skal hemme integrering i strid med menneskerettighetene?

– Norske skoler skal følge de internasjonale forpliktelsene som Norge er bundet av. Derfor vil jeg understreke at å skille mellom ulike religiøse skoler vil være klart diskriminerende og i strid med menneskerettighetene.

Avslag i fjor

Mens det finnes omtrent 100 kristne grunnskoler i Norge, finnes det i dag ingen muslimske grunnskoler. I 2014 fikk Mødre for muslimsk grunnskole godkjenning fra Utdanningsdirektoratet til å starte en muslimsk grunnskole. Oslo kommune klagde da vedtaket inn for Kunnskapsdepartementet, som ga kommunen medhold og omgjorde Utdanningsdirektoratets vedtak.

Fra side 16 i stortingsproposisjon 84 L kan du lese om integreringskravet i den nye friskoleloven.

 

 

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.