Siv Jensen og Erna Solberg understreket de mange praktiske og økonomiske utfordringene flyktningstrømmen medfører da de la fram tilleggsproposisjonen i dag. Foto: Håkon M. Larsen, NTB scanpix
Siv Jensen og Erna Solberg understreket de mange praktiske og økonomiske utfordringene flyktningstrømmen medfører da de la fram tilleggsproposisjonen i dag. Foto: Håkon M. Larsen, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Alle må betale litt»

Også kommunene må ta kutt når statens utgifter til flyktningene skal dekkes inn. Samtidig får de mer for å være vertskap for asylmottak og å ta imot enslige mindreårige.

– Alle må betale litt og være med på dugnaden, sa Erna Solberg, da hun fredag la fram forslaget til hvordan de økte kostnadene skal finansieres.

Vi trenger alle nye tiltak som kan sette fart på integreringen og øke flyktningenes jobbsjanser.

Ifølge statsministeren har regjeringen lagt vekt på å få til inndekning gjennom tiltak som ikke vil skape konflikter mellom flyktningene og befolkningen. Det ser de ut til å ha lyktes med, i den forstand at velferdsordninger ikke rammes slik at grupper kan settes opp mot hverandre.

De økte kostnadene er beregnet til 9,5 milliarder kroner neste år. Til grunn for dette tallet ligger et anslag på 33.000 asylsøkere.

Tar mest fra bistand

Nesten halvparten av inndekningen – 4,2 milliarder kroner – skjer ved reduksjon i bistandsbudsjettet, reduserte utgifter (2,3 mrd.), mindre skattelette (1,8 mrd.) og økt bruk av oljepenger (1,2 mrd.). Kommunene tar sin del ved at engangstilskuddet til vedlikehold kuttes fra 500 til 200 millioner kroner.

Noen av reduksjonene rammer asylsøkerne selv, ved at «lommepengene» reduseres med 20 prosent for alle unntatt barnefamiliene, som får 10 prosent kutt.

Det foreslås også mindre norskundervisning i asylmottak, en reduksjon fra 250 til 175 timer. Dette forslaget får kritikk fra KS, som understreker språkets betydningen for god integrering, og at opplæringen må komme raskt i gang.

De økte kostnadene går til hele mottaks- og bosettingssystemet, og kommunene får sitt: Tilskuddet til vertskommuner for asylmottak og til bosetting av enslige mindreårige flyktninger øker. For enslige mindreårige skal kommunene i tillegg til økt tilskudd få et engangsbeløp på 100.000 kroner neste år, ifølge forslaget. Med disse påplussingene skal kommunenes tiltak langt på vei være fullfinansiert. I dagens situasjon er ikke klima for å kreve stort mer.

Varsler innstamminger

Om tiltakene som berører flyktningene selv er relativt beskjedne nå, varsler regjeringen en rekke innstramminger framover, med sikte på å redusere både antall asylsøkere og kostnader.

– Vi skal ha tilstrekkelige og verdige ordninger, men ikke så gode at flere enn det som er naturlig velger Norge, sa finansminister Siv Jensen fredag.

Tiltak som vurderes er blant annet krav om økt botid i Norge, opp fra tre til fem år, for å få statsborgerskap, nye midlertidige former for beskyttelse og innstramminger i retten til både familiegjenforening og familieetablering – kort sagt: Nåløyet for opphold i Norge blir mindre. Dette er forslag som utvilsomt vil skape debatt og konflikt, selv om mange ser på med bekymring på hvordan vi skal håndtere et stort og økende antall flyktninger.

Bedre integrering?

Det skal dessuten nedsettes et ekspertutvalg som skal se på langsiktige konsekvenser av stor innvandring, og til våren skal det komme en stortingsmelding om integrering og endringer i introduksjonsprogrammet, deriblant tiltak som skal hjelpe flyktningene til å komme raskere ut i jobb.

Noen slike tiltak er allerede underveis, som tidlig kartlegging av flyktningenes kompetanse, og et forslag som nå behandles i Stortinget om rett til permisjon fra introduksjonsprogrammet for dem som får tilbud om arbeid.

Vi trenger alle nye tiltak som kan sette fart på integreringen og øke flyktningenes jobbsjanser. Samtidig trengs det også nytenkning om hvordan ventetiden i asylmottak, som ligger an til å bli lang, kan brukes på en god måte – både for å forberede integreringen, lette den psykiske belastningen og forebygge konflikter.