Skal utvikle standarder for sykehjem

– Målet er å unngå at det er variasjoner i kvalitet mellom sykehjemmene. Alle skal være trygg på at de får tjenester av god kvalitet, sier Høie til Kommunal Rapport.

Onsdag dro han i gang første møte i en styringsgruppe som skal utvikle et kvalitetsutviklingssystem for sykehjem, kalt «trygghetsstandard». Styringsgruppen består av representanter for bruker- og pårørendeorganisasjoner, yrkesorganisasjonene, KS, sentrale fagmiljøer og Lørenskog kommune.

Helsedirektoratet leder prosjektet, som ble varslet i regjeringens stortingsmelding om framtidens primærhelsetjeneste.

– Vi har veldig mange dyktige ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Men vi må erkjenne at mange mangler det verktøyet de har behov for å sikre god nok kvalitet i tjenestene. Vi kan ikke bare basere oss på at ildsjeler og entusiaster, sa Høie til styringsgruppen.

Amerikansk konsept

Sammen med direktoratet skal den «operasjonalisere lovkrav og andre kvalitetsstandarder på en måte som gjør det enkelt for virksomhetsledere og avdelingsledere ved det enkelte tjenestested å ta dem i bruk». Det skal ta for seg fem områder: Ledelse, organisering, profesjonell praksis, innovasjon og pasientresultater.

Tankegangen er hentet fra et amerikansk konsept for kvalitetsutvikling i sykehus, kalt Magnet, som statssekretær Lisbeth Normann (H) i Helse- og omsorgsdepartementet har stor tro på.

– Magnetsykehusene har lavere dødelighet, færre komplikasjoner og lavere sykefravær enn andre sykehus, sier Normann, som også deltok på møtet i styringsgruppen.

Hun understreket at arbeidet med trygghetsstandarder for sykehjem må ses i sammenheng med andre føringer og satsinger som er igangsatt for å heve kvaliteten i de kommunale omsorgstjenestene. I tillegg til lovendringer arbeides det for tiden med blant annet kvalitetsindikatorer, pasientsikkerhet, satsinger på ledelse, rekruttering, kompetanseheving og velferdsteknologi.

Regjeringen har gitt nye føringer i Demensplan 2020, Omsorgsplan 2020 og Kompetanseløft 2020. Helsedirektoratet har også utarbeidet statlige kriterier for tildeling av omsorgstjenester, til bruk i forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene.

Skal prøves ut

Kvalitetssystemet for sykehjem skal bestå av et sett kriterier for god praksis og en metode for å implementere disse kriteriene. Standarden skal prøves ut i utvalgte sykehjem, evalueres og korrigeres, og deretter spres i hele landet, blant annet gjennom en veileder.

– Mange sier til meg at det ikke er flere lover og forskrifter som trengs, men mennesker, kompetanse og kvalitet. Det jeg er opptatt av, er å gjøre endringer som faktisk bidrar til å endre sannhetens øyeblikk – det møtet som skjer mellom pasient og ansatt, sa Høie til styringsgruppa.

Hvilken formell status trygghetsstandarden for sykehjem skal få, har han ikke bestemt ennå. På spørsmål om den skal nedfelles i forskrift eller retningslinjer eller bare være et verktøy kommunene kan benytte seg av hvis de vil, svarer han slik:

– Det viktigste er at dette er standarder som kan brukes i praksis. Men vi har et nasjonalt perspektiv og vil at dette skal gjennomføres på alle sykehjem. Resultatet skal bli en nasjonal trygghetsstandard.

– Bedre pasientsikkerhet

Helsedirektør Bjørn Guldvog sa seg svært fornøyd med at direktoratet hadde fått i oppdrag å utvikle et kvalitetssystem for sykehjem. Ifølge ham er det bred enighet om at det er varierende praksis og kvalitet på landets sykehjem.

– En trygghetsstandard kan bidra til at pasientsikkerheten ivaretas bedre for beboere på sykehjem, og gi trygghet til de pårørende, sier han.

Fagleder Anne Gamme i KS sa seg fornøyd med at styringsgruppen er bredt sammensatt. Ifølge henne er det avgjørende at trygghetsstandarden for sykehjem blir innarbeidet i de ansattes fagsystemer.