Politikere sitter til rors i havnene

Kommunal Rapport har kartlagt sammensetningen av styrene for de ti største havnene – målt i driftsinntekter. Dette er virksomheter med fra 57 til 275 millioner kroner i årlige driftsinntekter og som forvalter eiendeler for 0,4 til 5,1 milliarder kroner.

Med unntak av Trondheim Havn IKS og Karmsund Havn IKS er styrene dominert av politikere. Fordelingen på partifarge gjenspeiler den politiske sammensetningen i bystyrene. Det gjelder styrene i Oslo Havn KF, Bergen og omland havnevesen, Stavangerregionen Havn IKS, Kristiansand Havn KF, Drammen interkommunale havnevesen, Larvik Havn KF og Tromsø Havn KF.

De ti selskapene har til sammen 79 styremedlemmer. 46 av dem – altså 58 prosent – er først og fremst politikere, mens 17 styremedlemmer (21 prosent) er næringslivsfolk. 11 (14 prosent) representerer de ansatte i styrene. Tre havnestyrer har også til sammen fem representanter for havnas brukerne i styret. Disse utgjør 6 prosent av totalen. 

Flere av havnene er medlemmer i KS Bedrift Havn. Administrerende direktør i KS Bedrift Bjørg Ravlo Rydsaa gikk før valget i fjor høst ut og advarte politikerne mot å fordele styreverv til kommunale selskaper valgnatta.

Hun anbefaler at eierkommunene setter ned en valgkomité, som vurderer hvilken kompetanse styrene bør ha, før de foretar valgene.

– Hvilken kompetanse de trenger i styrene vil varierer over tid ut fra de utfordringene selskapene står overfor, sier hun til Kommunal Rapport.

– Kabal 

Trondheim Havn IKS, som eies av 13 kommuner i Trøndelag, har ingen politikere i sitt styre. De folkevalgte utøver sitt eierskap i representantskapet, og ikke i styret. 

– Vi er opptatt av å ha et profesjonelt havnestyre. Politikerne sitter i representantskapet, som har tett og god dialog med havnestyret, sier Marek Jasinski (Ap), kommunalråd i Trondheim og medlem av representantskapet for Trondheim Havn IKS.

– Hvorfor sitter ikke politikerne i havnestyret?

– Vi har valgt å legge vekt på den kompetansen selskapet trenger for å løse sine oppgaver. Når man setter inn politikere i styrer, blir det ofte en kabal ut fra geografi og partitilhørighet.

I Stavangerregionen havn IKS er selve havnedriften skilt ut i et datterselskap, organisert som et aksjeselskap. Dette har et såkalt profesjonelt styre, mens politikerne sitter i styret for morselskapet.  

I Bergen og omland havnevesen har Bergen kommune satt inn en bankdirektør som styreleder, mens resten av styret består av politikere.  

Strid i Tromsø

I Tromsø ble hele havnestyret skiftet ut 1. juli i år, samtidig med at kommunen gikk tilbake til formannskapsmodellen. Det nye havnestyret ble valgt på samme måte som det gamle: Det sittende byrådet oppnevnte fire, opposisjonen én og fylkeskommunen én representant. Resultatet ble et helt nytt havnestyre der alle, unntatt ansatterepresentanten, er politikere.

Det nye styret er like rødt som det forrige var blått. Fem av de seks politikerne er fra flertallspartiene Ap, SV og Rødt. Ifølge Nordlys har verken de eller Høyres representant i styret noen næringslivsbakgrunn. I Tromsø stilles det nå spørsmål ved om styret har den kompetansen det trenger til å lose havneselskapet gjennom en tid med store investeringer og høy gjeld.

Nyvalgt styreleder Jarle Heitmann (Ap), svarer slik:

– Jeg mener vi har det. Vi har kompetanse på politisk styring. Er vi i stand til å styre Tromsø kommune, så er vi i stand til å styre Tromsø havn. Havna er ikke noe rent kommersielt selskap, men en samfunnsaktør. Det er ikke lov å ta ut utbytte fra havna, sier Heitmann, som også er Aps gruppeleder i bystyret.

Omvalg

Han reagerer på at noen ikke anser politisk erfaring som viktig kompetanse. Selv mener han det er viktig med blandet kompetanse i styrene, og påpeker at han selv har erfaring fra kommersiell virksomhet. Også andre styremedlemmer har relevant fagbakgrunn, selv om de først og fremst er valgt for sin politiske kompetanse, framholder han.

Allerede i august må det velges nytt havnestyre i Tromsø. Årsaken er at det nye styret ikke oppfyller kravene til kjønnsbalanse. Fordi styreformen i mellomtiden er endret, må saken da opp i bystyret. Høyre har varslet at de da vil kreve forholdsvalg, slik at havnestyret får samme politiske sammensetning som bystyret.

I praksis betyr det at opposisjonen vil få to representanter i styret, og ikke en som nå.

– Siden Høyre sier de er så opptatt av næringslivsbakgrunn, regner jeg med at de sørger for det, sier Heitmann.