Tysvær på omsorgstoppen

Tysvær har ligget helt i tetsjiktet innen eldreomsorg flere år på rad, og lå an til en andreplass i år med de foreløpige Kostra-tallene i mars. Men de reviderte tallene fra Statistisk sentralbyrå sendte Rogalandskommunen helt til topps, foran Songdalen og Lyngdal i nabofylket Vest-Agder.

• Sjekk din kommunes plassering innen eldreomsorg her.

For omsorgssjef Annbjørg Lunde bekrefter Kommunebarometeret for eldreomsorg det hun visste fra før, nemlig at Tysvær gir gode tjenester. Hun er glad for førsteplassen, men er samtidig kritisk til «Kommune-NM» generelt og til Kommunebarometerets måling av eldreomsorg spesielt.

– Nøkkeltallene i Kostra sier noe om ressursbruken vår, men mindre om kvaliteten på tjenestene. Kvaliteten blir målt hver dag i møtet med brukeren. Det viktige er de holdningene og den fagkunnskapen og praksisen som blir levert. Det er vår jobb som ledere å sørge for at de ansatte klarer å levere den gode kvaliteten, sier omsorgssjefen i Tysvær.

Geriatriske sykepleiere

Hun forteller at de nylig har omorganisert omsorgstjenesten slik at det nå er færre ansatte å følge opp per avdelingsleder. De fleste avdelingslederne har dessuten spesialisering innen geriatri.

Mange geriatriske sykepleiere er én viktig årsak til at Tysvær i år gikk helt til topps på barometeret. En annen er høy dekning av leger og fysioterapeuter på sykehjem. 78 prosent av de ansatte har fagutdanning. Det er over snittet for Kommune-Norge, men ikke helt i toppen.

Kommunen oppfordrer de ansatte til å ta videreutdanning, og benytter seg av tilskuddene som gis gjennom regjeringens «kompetanseløft» for omsorgssektoren.

– Før kom pasientene hjemmefra med kofferten i hånda. Nå kommer mange fra sykehuset med slanger festet til kroppen og kompliserte sykdomsbilder. De er mye sykere enn før og en økende andel har demens. Det krever høy kompetanse. Mange pasienter gir ikke beskjed når de har vondt, og kan ha alt annet av lidelser i tillegg til demenssykdom. Det krever høy kompetanse, sier Lunde.

– Heldigere enn fortjent

I Tysvær blir korttidsplassene brukt som nettopp dette – gjennomsnittlig liggetid per vedtak er bare 13 dager. Knapt noen har lavere liggetid. Høy rotasjon på korttidsplassene anses som bra, da det tyder på at tilgjengeligheten er god for dem som trenger avlastning eller rehabilitering. Kommunen er rask til å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehus. 

Opp trekker det også at en stor andel av langtidsplassene er tilrettelagt for personer med demens, målt mot andelen over 80 år som bor på sykehjem. Og at Tysvær – for første gang i fjor – har undersøkt brukernes tilfredshet med omsorgstjenestene.

– Vi skårer høyt på brukertilfredshet. Heretter vil vi foreta slike undersøkelser regelmessig, forteller helse- og omsorgssjefen.

Kommunen har nylig lagt ned noen institusjonsplasser, og Lunde tror dette har slått heldig ut for Tysvær på flere av nøkkeltallene som brukes i barometeret.

– På noen nøkkeltall er vi kanskje mer heldige enn det vi har fortjent, sier Lunde.

Kritisk til Kostra

– Vi yter langt flere timer med praktisk bistand enn mange andre kommuner. Men dette dreier seg ikke bare om eldre, som får en time hjemmehjelp i uka. En stor del av timetallet ytes til personer med utviklingshemming og andre brukergrupper i alle aldre, påpeker hun.

Barometervinneren innen eldreomsorg mener det er vanskelig å sammenlikne tjenestetilbudet i kommunene så lenge Kostra-tallene for pleie og omsorg ikke deles inn i ulike brukergrupper. Hun ønsker seg også flere indikatorer som sier noe om kvaliteten på tjenestene.

– I dag bruker kommunene store ressurser på konsulenter for at de skal dele opp den store potten pleie og omsorg i psykisk helse, psykisk utviklingshemmete og tradisjonell «eldreomsorg». Det er for galt at dette ikke blir gjort i innrapporteringen til Kostra og IPLOS, sier Lunde.