Statsminister Erna Solberg (H) varslet at hun vil vurdere å styrke retten til brukerstyrt personlig assistanse (BPA), da hun besøkte Ulobas konferanse om BPA-ordningen nylig. Så langt har rettighetsfestingen gitt liten effekt. Foto: Marte Danbolt
Statsminister Erna Solberg (H) varslet at hun vil vurdere å styrke retten til brukerstyrt personlig assistanse (BPA), da hun besøkte Ulobas konferanse om BPA-ordningen nylig. Så langt har rettighetsfestingen gitt liten effekt. Foto: Marte Danbolt
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

To av tre kommuner fortsatt uten BPA

I to av tre kommuner hadde ingen brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ett år etter at ordningen ble rettighetsfestet. – Få kommuner har gjort noe aktivt for å informere om retten, sier lederen for BPA-evalueringen.

3.146 personer hadde BPA ved inngangen til 2016, ett år etter at ordningen ble rettighetsfestet. Det var 139 flere enn året før, en økning på snaut 5 prosent, viser tall regjeringen presenterer i sitt forslag til statsbudsjett for 2017. 

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 

BPA er en alternativ måte å organisere praktisk bistand på

Brukeren (eller dennes stedfortreder) ansetter og er arbeidsleder for sine personlige assistenter

Målet er et mest mulig aktivt og uavhengig liv

Personer under 67 år og med stort behov for praktisk bistand (minst 25–32 timer i uka), har rett til BPA

Retten til BPA trådte i kraft 1. januar 2015.