Elever på yrkesfag skal få mer spesialisering
Regjeringen vil gi elever på yrkesfag mer spesialisering fra første skoleår, men omleggingen av yrkesfagene kritiseres av Utdanningsforbundet som gammeldags.
Fakta om ny struktur for yrkesfag
Regjeringen vil utvide antall utdanningsprogrammer innen yrkesfag fra åtte til ti.
Utdanningsprogrammene er: Bygg- og anleggsteknikk, elektro, helse- og oppvekstfag, naturbruk, restaurant og matfag, teknikk og industriell produksjon, design og tradisjonshåndverk, IKT og medieproduksjon, salg, service og reiseliv og frisør, blomster og interiørdesign.
Flere elever skal få spesialisering fra første året. Flere programområder vil bli delt i andreåret for å gi økt spesialisering.
Annenhver elev som begynner på videregående skole, tar yrkesfag. Det utgjør ca. 30.000 elever hver høst.
Endringene vil gjøre elevene mer attraktive for arbeidslivet, mener kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H)
– Den omleggingen vi nå gjennomfører, kommer til å bidra til at flere fullfører, det blir sterkere motivasjon og mer fordypning, sier Sanner til NRK.
Omleggingen blir den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006. Regjeringen vil utvide antall utdanningsprogrammer fra åtte til ti, for å samle elever som har mer faglig innhold til felles. Utdanningsprogrammene Design og håndverk og Service og samferdsel vil bli erstattet av fire nye utdanningsprogram, og det faglige innholdet vil bli videreført i disse programmene.
Nå skal IKT, tradisjonshåndverk, frisør og salg løftes fram i hver sine utdanningsprogrammer for å tilpasse disse bedre til arbeidslivets kompetansebehov.
Utdanningsforbundet reagerer
Utdanningsforbundet påpeker imidlertid at dagens elever skal inn i yrker som er i stor endring, og Utdanningsforbundets leder er skeptisk til fokuset på spesialisering.
– Regjeringens omlegging framstår som gammeldags, sier leder av Utdanningsforbundet, Steffen Handal, til NRK. Han peker på at allmennkunnskap også er viktig.
Sanner avviser imidlertid kritikken fra Handal.
– Vi har også foretatt endringer som gjør at de som tar yrkesfag, får flere muligheter, som for eksempel påbygg og muligheter til å ta høyere utdanning. Så fagutdanning er en utdanningsvei for fremtiden, sier han.
Kraftig vekst
De siste fem årene har antall lærlinger i offentlig sektor økt kraftig. I 2017 ble det satt ny rekord i antall læreplasser, 20.800, en økning på 15 prosent siden 2013. Kommunal sektor har fått 32 prosent flere lærlinger, statlig sektor har en økning på 25 prosent. Veksten er imidlertid sårt tiltrengt.
Ifølge SSB kommer Norge til å mangle over 90.000 fagarbeidere i 2035. Med spesialisering allerede fra første år i videregående, kommer flere elever til å få lærlingplass, mener Sanner.
Næringslivets ønsker
Næringslivets tilbakemelding er at elever ikke får nok kunnskap i faget før de blir lærlinger, ifølge Kunnskapsdepartementet. Det første året bruker elever for mye tid på fag de ikke trenger, fordi elever med svært ulike yrkesfag tar de samme fagene. For eksempel må elever som skal bli frisører, ha samme opplæring etter de samme læreplanene som de som skal bli båtbyggere.
– Vi kommer også arbeid og næringslivet i møte. Og det betyr at flere av dem som tar yrkesfag, også vil kunne få lærlingplass og jobb, sier statsråden.
Regjeringen vil fase ut lærefag som nesten ikke har hatt lærlinger de senere årene: storurmakerfaget, industrisømfaget, idrettsanleggsfaget, støperifaget, garverifaget, industriell skotøyproduksjon og pianostemmerfaget.
(©NTB)