Nybø vil ha flere lærere

Skole. Søndag går fristen ut for å søke høyere utdanning. I år ønsker høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) seg mange søkere til landets lærerutdanninger. 
Læreryrket er fantastisk og som lærer kommer du til å bli ettertraktet og headhuntet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V). Hun håper mange unge søker seg til lærerutdanningene i år. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Med ny lærernorm og store lærerkull som snart går av med pensjon vil behovet for flere lærere være stort fremover, fastslår ministeren for forskning og høyere utdanning.

– Jeg er opptatt av at de som skal velge studium denne helgen, har dette i bakhodet. De som velger å bli lærere, kommer til å bli kjempeattraktive, og de vil bli headhuntet. Før var det oljeingeniører som var etterspurt, nå er det lærere, sier Nybø til NTB.

– Læreryrket er et fantastisk yrke hvor du vil være en av de viktigste voksenpersonene i et ungt menneskes liv, og hvor du har mulighet til å utvikle deg videre uavhengig av hvilket fagfelt du er interessert i, understreker Nybø.

– Lønn og faglig frihet viktig

Ifølge SSBs framskrivinger vil det mangle 2.600 grunnskolelærere i 2030, men dette tallet er i realiteten høyere da det ikke er tatt høyde for lærernormen som KrF fikk igjennom i forhandlingene med regjeringen. Skolene må rekruttere nærmere 1.700 lærere innen skolestart for å oppfylle normen, viser beregninger fra Utdanningsforbundet.

Leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal sier bedre lønn, større handlingsrom og frihet til å utøve et profesjonelt skjønn i yrket, er viktige grep for å gjøre læreryrket mer attraktivt.

– Læreryrket er Norges viktigste yrke. Når lærere likevel slutter i jobben gjør de det oftest fordi de opplever ikke å ha mulighet til å gjøre en god jobb med elevene, mener Handal.

Han gir samtidig ros til Nybø for å prøve å bidra til at flere søker seg til lærerutdanningene.

– Jeg håper hun klarer å få kommunale arbeidsgivere med på laget for å bidra og følge opp når det kommer til lønn og betingelser for lærere og ledere i skolen, sier han.

Forhandlinger om lærernes lønnsbetingelser pågår i disse dager i kommunesektoren. Handal, som er forhandlingsleder for Unio, krever i år at lærerne er blant gruppene som skal løftes særlig i oppgjøret, og Akademikerne krever et ekstra lønnsløft for lektorene.

Frykter ikke mattekrav

Nybø vil ikke kommentere de pågående forhandlingene, men påpeker at regjeringen har tatt grep for å øke de økonomiske insentivene for å bli lærer.

– Vi har gått fra en fireårig lærerutdanning til en femårig master, og det betyr at alle nyutdannede vil bli lektorer, noe som vil gi en høyere startlønn. Vi avskriver deler av studielånet når man tar lærerutdanning, og enda mer hvis man velger grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. trinn eller søker jobb i en av de tre nordligste fylkene, sier hun.

Regjeringen har blitt beskyldt for å skade rekrutteringen til yrket ved å øke karakterkravet i matematikk fra 3 til 4 for å komme inn på lærerutdanningene. Nybø er ikke bekymret og peker på at det tilbys sommerkurs for dem som ikke når karakterkravet.

– Dette handler også om gjennomføring. Vi skal ikke bare få folk til å søke, men også til å gjennomføre studiet. Med bedre karakterer er studentene bedre rustet til det, mener hun.

Få søker sent

Nybøs oppfordring kommer først og fremst etternølerne blant søkermassen til gode. Ifølge Samordnet opptak er det bare rundt 10 prosent som søker de siste dagene før fristen går ut – de aller fleste har søkt for lengst. Kun 1 til 2 prosent bestemmer seg erfaringsmessig de siste timene før fristen går ut ved midnatt natt til mandag.

Antall søkere til høyere utdanning har vært stigende over flere år, og i fjor søkte rekordmange 135.000 på totalt 55.871 studieplasser. Søkerandelen er ventet å øke ytterligere i år.

I år er det totalt 57.402 studieplasser ved 27 institusjoner som legges ut gjennom Samordna opptak.

(©NTB)

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.