Nei-flertall blant papirstemmene i Finnmark

Regionreform. Drøyt ni av ti som oppsøkte et stemmelokale under folkeavstemningen i Finnmark, sier nei til sammenslåingen med Troms som Stortinget har vedtatt. 
Fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Ap) i Finnmark håper at et solid nei i folkeavstemningen kan få stortingsflertallet til å ombestemme seg og likevel ikke gjennomføre sammenslåingen med Troms – og fylkesrådsleder Cecilie Myrseth (Ap). Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Papirstemmene

Her er oversikten over hvordan papirstemmene fordelte seg ved folkeavstemningen i Finnmark 14. mai. Tallene er avrundet. Endelig resultat med elektroniske stemmer vil trolig tidligst foreligge onsdag 16. mai. Under 10 prosent av de stemmeberettigede har stemt på papir.

* Alta: 79 prosent nei, 21 prosent ja. 

* Hammerfest: 86 prosent nei, 4 prosent ja. 

* Sør-Varanger: 95 prosent nei, 5 prosent ja. 

* Vadsø: 96 prosent nei, 4 prosent ja. 

* Porsanger: 96 prosent nei, 4 prosent ja.

* Nordkapp: 97 prosent nei, 3 prosent ja. 

* Kautokeino: 76 prosent ja, 24 prosent nei. 

* Tana: 96 prosent nei, 4 prosent ja. 

* Karasjok: 95 prosent nei, 5 prosent ja. 

* Båtsfjord: 98 prosent nei, 2 prosent ja. 

* Vardø: 94 prosent nei, 6 prosent ja. 

* Lebesby: 93 prosent nei, 7 prosent ja. 

* Måsøy: 93 prosent nei, 7 prosent ja. 

* Gamvik: 96 prosent nei, 4 prosent ja. 

* Kvalsund: 93 prosent nei, 3 prosent ja. 

* Hasvik: 85 prosent nei, 15 prosent ja. 

* Berlevåg: 98 prosent nei, 2 prosent ja. 

* Loppa: 92 prosent nei, 8 prosent ja. 

* Nesseby: 97 prosent nei, 3 prosent ja.

– Tendensen er en overveiende nei-melding fra Finnmark. Holder dette seg, har finnmarkingene virkelig sagt klart fra om hva de mener om å bli tvunget sammen med Troms, sier fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Ap) til NTB.

Tallene som tikket inn mandag kveld etter hvert som valglokalene stengte, viser gjennomgående et nei-flertall godt opp på 90-tallet. Det endelige resultatet vil trolig tidligst være klart onsdag, når de elektroniske stemmene er talt opp og «vasket» mot papirstemmene.

Usikker valgdeltakelse

Da 5.199 papirstemmer var opptalt, lå nei-andelen på 93 prosent. Grovt sett har under 10 prosent av de stemmeberettigede i Finnmark sagt sin mening ved å putte en stemmeseddel i valgurnene.

– Jeg forventer at internett-stemmene drar opp valgdeltakelsen. Men det er første gang vi har nett-valg, så det er vanskelig å si hvordan folk har respondert på den muligheten, sier Vassvik.

Om folk har stemt annerledes via tastaturet, tør hun ikke ha noen mening om.

– Men dette er i alle fall foreløpig en ganske klar melding som støtter det prosjektet vi har jobbet med i fylkestinget, nemlig et klart nei hele veien også før Stortingets vedtak, sier fylkesordføreren.

Håp om omkamp

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) ønsker ikke å kommentere de foreløpige tallene fra folkeavstemningen i Finnmark mandag kveld.

Hun har flere ganger tidligere slått fast at hennes mandat er å gjennomføre Stortingets vedtak om sammenslåing. Initiativet til en eventuell omkamp må med andre ord komme fra Stortinget.

Vassvik avviser at Finnmark har avholdt en folkeavstemning uten mulighet til innflytelse.

– For det første har det vært et sterkt ønske fra finnmarkingene om å få anledning til å si fra. Også ønsker vi selvfølgelig å påvirke stortingsflertallet til å oppheve vedtaket om tvangssammenslåing, sier hun til NTB.

Mest positive

Tre av de 19 kommunene i Finnmark utmerket seg med en viss stemning for sammenslåing.

Innbyggerne i Kautokeino er mest positive med 24 prosent ja-stemmer, fulgt av Alta med 20,9 prosent og Hasvik med 15 prosent.

– Kanskje som forventet. Vi ligger langt vest i fylket og har sterke bånd til Troms, sier Kautokeino-ordfører Johan Vasara (Ap) til iFinnmark.

I Alta, Finnmarks mest folkerike kommune, ble det avgitt 589 stemmer. Det er litt under 4 prosent av de stemmeberettigede i kommunen.

Påvirket negativt?

Ordfører Stine Akselsen (Ap) i Lebesby mener at kommunalministeren kan ha påvirket valgdeltakelsen i negativ retning.

– Hun har gått kraftig ut og sagt at det ikke spiller noen rolle hva finnmarkingene stemmer. Det kan påvirke valgdeltakelsen i negativ retning, noe jeg mener er sterkt beklagelig. For når vi først inviterer til folkeavstemning, er det et poeng at flest mulig deltar, sier hun til NTB.

Lebesby var med sine 1.350 innbyggere først ute med å rapportere resultatet av papirstemmene til valgstyret i Vadsø. Av 133 personer som møtte fram, stemte 123 nei, 9 ja og 1 blankt.

Ber Stortinget lytte

To av tre nordmenn i en meningsmåling som InFact har utført (66 prosent), mener at Stortinget bør respektere folkeavstemningen i Finnmark. Litt under to av ti – 19 prosent – mener at stortingsflertallet ikke trenger å lytte til finnmarkingene, mens 15 prosent ikke hadde noen oppfatning.

Det innebærer at av dem som har gjort seg opp en mening, sier tre av fire at Stortinget bør respektere folkeavstemningen.

Bare 28 prosent av de spurte støtter selve sammenslåingen. 35 prosent er negative, mens hele 36 prosent ikke har gjort seg opp noen mening om et nytt storfylke i nord som vil dekke 25 prosent av Norges landareal.

 

(©NTB)

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.