Avbøtende språktiltak

Språkspalta. Presisjon og klarhet er viktig for et godt kommunalt språk enten det er skriftlig eller muntlig.
Foto: Terje Lien
Vær kritisk til egen språkbruk. Er den presis og korrekt? Tjener den hensikten?

Kommunestyret i Lillehammer sluttbehandlet nylig kommunedelplan for firefelts E6 mellom Vingrom og Ensby. Saken dreide seg blant annet om tilgang til sentrum. Saksframlegget er vel 10 A4-sider og nokså detaljert. Slik må det kanskje bli i en så viktig sak, men det er alltid et mål å redusere lengden.

Språket er faglig, men de fleste setningene forholdsvis korte. Mellomoverskrifter gjør det også greit å skumme saken. Men noen faguttrykk går igjen. Her er et eksempel. «Forut for sluttbehandling er det gjort mindre endringer i planmaterialet, der blant annet kommunestyrets anbefalte avbøtende tiltak er lagt inn som rekkefølgekrav i planbestemmelsene.»

Vet alle i kommunestyret, alle som er berørt eller interessert i saken hva avbøtende tiltak og rekkefølgekrav betyr?

Hvorfor ikke skrive: Før sluttbehandling er det gjort mindre endringer i planmaterialet. Blant annet er kommunestyrets anbefalte tiltak lagt inn som rekkefølgekrav i planbestemmelsene. Rekkefølgekrav betyr at kravene må være gjennomført før…

Det er kanskje ikke rettferdig å kritisere folkevalgte som er gjengitt i referater fra kommunestyremøter. Men hva er det ordfører Remi Solberg i Vestvågøy egentlig mener om den økonomiske situasjonen i dette utsagnet i avisa Lofot-Tidende? «Vi må drive slik at vi kan forsvare det når vi blir utfordret på det som vil bli upopulære kutt. For her må vi stå i det. Jeg må bare understreke alvorligheten i saken.»

I Oppdal diskuterer de salg av det lokale kraftverket. Det er visst vanskelig. Høyres kommunestyre-representant Ketil Jacobsen er usikker på hva han mener: «Jeg synes dette har vært en vanskelig sak, og jeg må nok medgi at jeg har vinglet litt i forhold til om vi skal selge alt eller stoppe på 49,9.»

Her er det feil å bruke i forhold til. Si heller vinglet i synet på/når det gjelder.

Ordfører Bjørn Iddberg i Gjøvik skrev for en tid siden et innlegg i Oppland Arbeiderblad. Tema var hvordan fremme Mjøsbyens interesser i kampen for blant annet statlige arbeidsplasser. Ordføreren har mye på hjertet, men det er likevel lov å sette punktum. For eksempel i denne avsluttende setningen. «I tillegg har vi den vanskeligste øvelsen å bli flinkere i, nemlig å være bidragsytere når det gjelder å tenke helhetlig også utenfor Gjøviks mer snevre egeninteresser, ja, faktisk også unne våre naboer suksess uten at vi samtidig oppnår det samme, og vi må evne å se hele det nye innlandet og de fellesinteressene vi også har.»

57 ord er mer enn dobbelt så mange som det bør være i en setning. Skriv heller noe slikt: Vi kan ikke bare tenke på oss selv. Hvis ikke hele det nye innlandet lykkes, vil heller ikke vi på Gjøvik lykkes. Vi har felles interesser, også av at naboene våre har suksess.

Språkråd:

Vær kritisk til egen språkbruk. Er den presis og korrekt? Tjener den hensikten? Er den tilpasset mottakeren?

 

 

 

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.