Ekspert ber Stortinget stanse ny offentlig pensjonsavtale

Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Alle partene har nå sagt ja til ny pensjonsavtale i offentlig sektor. Nå går avtalen til Stortinget. Politikerne bør sette ned foten, mener pensjonsekspert.
Stein Stugu mener premissene regjeringene satte for å gå inn i forhandlinger, la urimelige føringer.

Forrige uke sa Akademikerne som siste sammenslutning ja til den framforhandlede avtalen om ny offentlig tjenestepensjon for de rundt 800.000 ansatte i staten og kommunene.

Avtalen innebærer blant annet at alle år i arbeid fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening, og at offentlig ansatte kan få en AFP-ordning lik den i privat sektor som kan tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med lønnsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

– Dette er en avtale som vil skape mange fattige eldre blant dem som må gå av tidlig i 60-årene, og vil sørge for regelrette «gullpensjoner» for noen få heldige som har helse og en jobb som gjør at de kan jobbe langt utover i 70-årene. Dette må stortingspolitikerne gjøre noe med, sier pensjonsekspert Stein Stugu i stiftelsen De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte.

Stugu: – Det solidariske utgangspunktet ødelagt

Stugu mener premissene regjeringene satte for å gå inn i forhandlinger, la urimelige føringer.

Særlig reagerer han på formuleringen om at pensjonen skal kunne tas fleksibelt ut fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

– Ved å legge inn dette som premiss, så åpner man for at det må bli enorme forskjeller mellom dem som kan jobbe lenge og dem som må gå av tidlig. Man har med dette ødelagt det solidariske utgangspunktet som var i offentlig sektor, sier Stugu til NTB.

– Vi får fremover en situasjon der noen heldige kan ende opp med mer i pensjon enn de hadde i lønn, mens andre får en helt elendig pensjon på nede på 40–50 prosent av lønna, påpeker han.

– Må revurdere levealdersjusteringer

Offentlig ansatte som mobiliserte mot avtalen i vår, appellerer nå også til stortingspolitikerne.

– Jeg vil be dem ta en ordentlig titt på pensjonssystemet og verden rundt seg og spørre seg selv: Er omgivelsene mine ivaretatt. Vil de jeg kjenner, være ivaretatt av dette systemet, sier Jorunn Folkvord i organisasjonen Forsvar Offentlig Velferd.

Hun mener politikerne også bør se på nytt på levealdersjusteringene som ble vedtatt i 2009, og som sier at hvert årskull må jobbe lenger fordi de etter beregningene skal leve lenger.

– Levealdersjusteringene er et sparetiltak som er grovt usosialt og rammer vanvittig skjevt, både fordi vi vet at noen yrker er fysisk mye tøffere enn andre, men også fordi vi vet at for eksempel en yrkesfaglig arbeider i snitt lever ti år kortere enn en akademiker, sier Folkvord.

– Kan bli vanskelig å si nei

Et flertall av medlemmene i både LO, YS, Unio og Akademikerne har imidlertid sagt ja til avtalen. Stugu mener ja-resultatet er mer et resultat av frykt for å bli sittende igjen med en gammel avtale som blir stadig dårligere, enn fordi man mener den nye er en god avtale.

– Det har vært forhandlet med påholden penn, fordi prosessavtalen som regjeringen tok initiativ til, er et overgrep mot det jeg vil kalle den frie forhandlingsrett, sier han.

Stugu medgir samtidig at det kan være vanskelig for Stortinget å si nei til en avtale som alle partene faktisk har blitt enige om. Politikerne bør i så fall heller gjøre andre endringer for å hindre store forskjeller blant pensjonistene i årene fremover, både i privat og offentlig sektor, mener han.

– Det som var fagbevegelsens gamle mål om at du skal sitte igjen med 66 prosent av lønna di når du er 67 år, uavhengig av når du må gå av, må gjenreises. Da må man sørge for slitertillegg for gruppen mellom 62 og 67 år, man må sørge for pensjonsopptjening fra første krone, og man må sikre at uføre får opptjening i folketrygden fram til de blir 67 år, sier Stugu.

(©NTB)

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.