– Det har ikke kommet av seg selv

Økonomi. Førde er på førsteplass i årets Kommunebarometer. Barometeret viser at Førde leverer nøkkeltall som er bedre enn det økonomiske forutsetninger skulle tilsi.
MYE FOR LITE: – Det er få kommuner som bruker så lite penger per elev som Førde. Jeg tror Førde viser at det går an å få gode resultater, selv om man ikke bare pøser inn penger hele tiden, sier Ole John Østenstad, rådmann i Førde kommune.

FØRDE

– En stø kurs. Det er det som har vært min metode, forteller Ole John Østenstad, som er rådmann i Førde kommune.

Han utdyper:

– Vi er ikke en sånn kommune som hopper og spretter på alle prosjekter og endrer kurs. Vi ser det kanskje tydeligst når det gjelder grunnskole, sier rådmannen.

Rådmannen ser klart stolt ut over at Førde har nådd topplasseringen i barometeret. Det har ikke kommet av seg selv, ifølge han.

– Her har vi hatt en langsiktig jobbing som gjør at vi er der. Det er en ganske målbevisst jobb bak tallene, forteller Østenstad.

Les også: Storkommuner og Sørlandet sterkest i Kommunebarometeret

Kommunebarometeret

Kommunebarometeret er en sammenlikning Kommunal Rapport gjør av landets kommuner, basert på til sammen 152 offentlig tilgjengelige nøkkeltall innen 12 ulike sektorer.

Hensikten er å gi beslutningstakere of innbyggere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver.

Ikke alt som er viktig måles, og ikke alt som måles er viktig. Det kan være gode forklaringer på at en kommune kommer dårlig ut, og en god plassering kan skyldes flaks eller tilfeldigheter.

Kommunal Rapport har alt ansvar for vekting av de ulike nøkkeltallene. Grunnskole og pleie og omsorg har en vekt hver på 20 prosent, mens økonomi, barnevern og barnehage er vektet 10 prosent hver. De minst viktige sektorene har en vekt på bare 2,5 prosent.

Det er naturlig at en kommune har noen gode og noen dårlige plasseringer. En kommune med lavt inntektsnivå vil også generelt ha dårligere plasseringer enn en kommune med høye inntekter.

 

 

Aldri mer underskudd

Førde er den mest folkerike kommunen i Sogn og Fjordane, men likevel ikke større enn 13.000 innbyggere. Rådhuset er ikke bare en arbeidsplass, men også en møteplass med ulike arrangement på fritiden. Rådmannen er på hils med så å si alle både i og utenfor Rådhuset. Hans karriere som rådmann begynte for tretti år siden.

– Jeg har vært her uforskammet lenge. Noen burde ha sparket meg ut for lengst, sier Østenstad.

De siste tretti årene har Østenstad vært assisterende rådmann eller rådmann i kommunen.

– Det har vært en fantastisk utvikling disse tretti årene. Det har vært en god folketallsutvikling også, mimrer han.

Da Østenstad kom for tretti år siden var Førde en liten kommune med et gigantisk akkumulert underskudd.

– Jeg kom fra Asker kommune og vi brukte lang tid på å få økonomien på plass. Jeg er utrolig imponert over politikerne. De har svelt mange politiske kameler for å få det til. Det har nok preget politikerne i Førde: Aldri mer skulle man tilbake dit! Det har i alle fall preget meg.

Les også: Her er nøkkeltallene og metoden bak Kommunebarometeret 2018

Juvelen i kronen

Førde er den kommunen i landet som over tid har lavest andel elever på laveste mestringsnivå på 5. trinn. Også på ungdomsskolen er denne statistikken helt i toppsjiktet.

– Grunnskolen er juvelen i kronen for oss. Vi har vært opptatt av at elevens skoleopplevelse skal ikke avhenge av hvorvidt du har flaks eller uflaks med læreren, sier rådmannen.

Han forteller at han er opptatt av handlingsplaner og reell læring. Og at det ikke nødvendigvis alltid er en sammenheng mellom hvor mye penger man pøser inn i skolen – og kvalitet.

– Det er få kommuner som bruker så lite penger per elev som Førde. Jeg tror Førde viser at det går an å få gode resultater, selv om man ikke bare pøser inn penger hele tiden. Man kan jobbe med kvalitet okke som. Selv om, ja … jeg skulle gjerne hatt mer penger til skolen, sier Østenstad.

Les også: Her er tabellene for Kommunebarometeret 2018

Snuoperasjon

Det er en relativ stram økonomi, men Førde leverer likevel mange gode nøkkeltall. Kommunen har et korrigert netto driftsresultat på 4,4 prosent. Snittet for landet er på 3,5 prosent.

– Det har sin bakgrunn i årene 2013 og 2014. Det ble åpenbart at vi måtte gjøre noe med den kommunale økonomien. Vi lå på en 430. plass. Det var en høy gjeld, og driften var ikke så god. Det ble bestemt at vi skulle ta ned driften med 22 millioner. På et budsjett i overkant av 1 milliard synes det å være forsvarlig.

Det har hatt god forankring hos politikerne, ifølge rådmannen.

– Vi var klare på at det skulle ikke gå til å øke opp driften en annen plass. Vi skulle ha disposisjonsfond og bruke dem på investeringssiden. For første gang budsjetterte vi med en såpass stor sum til avsetning. Samtidig innførte vi en handlingsregel for å få kontroll på investeringene. Vi er en vekstkommune og var nødt til å investere en del i skoler, barnehager og veier, men da innførte vi en handlingsregel som skulle være disiplinerende og som bystyret har stått bak hele tiden, forteller Østenstad.

Handlingsregelen går ut på at kommunen ikke skal ta opp mer lån enn avdrag.

– Gjelden blir ikke mindre, men den relative delen blir mindre. Gjeldsnivået flater ut, når inntektene stiger så blir den relative tyngden mindre. Det merker vi godt. Når vi da kom med den handlingsregelen og det at vi klarte å budsjettere med avsetning fra driften, fikk vi en mye sunnere økonomisk utvikling i Førde. Det vil du se igjen.

 

Vil vite, ikke synse

Han forteller at kommunen bruker statistikk fra KOSTRA og analyser som Kommunebarometeret til Kommunal Rapport bevisst til læring og refleksjon.

– Vi er opptatt av å vite, mer enn å synse, sier Østenstad.

Det brukes ikke nødvendigvis for å komme høyere opp på noen rangering, men det blir en refleksjon rundt tjenestene. Vi spør oss: Er det ting som andre kommuner gjør – og som vi også bør se på for å bli bedre. Det er ikke noe NM om å være best.

Verktøy og redning den gangen for tretti år siden, var systematisk jobbing med økonomiplanen. Det har høyt i kurs i Førde, som det reelle styringsdokument eller verktøy vi har. Vi har holdt på i alle år og behandle økonomiplan på våren, uavhengig av budsjett. Det er rett og slett for at det skal få statusen. Da gir økonomiplan direkte input til budsjettet på høsten.

Skal være forutsigbart

Om våren er det reelle prioriteringsdiskusjoner. Det er den viktigste politiske arenaen for kommunestyret. Et annet prinsipp er at det skal være forutsigbart. Det som er kommet inn i økonomiplan, skal resultere i noe på et tidspunkt.

Det er ikke sikkert at skolen blir bygd neste år, men er den kommet inn og ligger der, så skal de i den grenda vite at de må være litt tålmodig så kjem vi dit.

Så du tenker at innbyggerne i Førde fikk forståelse for den økonomiske situasjonen?

– I alle fall i administrasjon og i det politiske system. Så har vi klart å komme oss over den bøygen og mange ser at ved å styre sånn som vi gjør nå, så gir det en økonomisk frihet og fleksibilitet som vi ser at de andre kommunene rundt oss ikke har. Man kan være uenig om prioriteringer, men systemet og kursen er alle enige om. Det er veldig bra.

Er det sånn at nabokommune kommer og ser hvordan dere styrer økonomien?

– Jeg har ikke sett det, men kanskje de burde. Vi holder på med kommunesammenslåing. Det er 3 kommuner rundt Førde i ulik størrelse. Det som vi ser er at de har lite reserver og høyt gjeldsnivå. Vi ser at de andre har store utfordringer med å klare de egentlig helt vanlig krav som er til norsk økonomi for sunn kommunestyring, forteller rådmannen.

Det er omtrent som at alle skal sette seg på bussen og reise vekk etter 2020, men: vi skal jo bo her og ha gode tjenester etter 2020 også.

– Ja vi er bekymret, spesielt den investeringstakten som blir lagt opp til før man skal inn i en sammenslåing. Både jeg og du vet at det foregår en stor diskusjon om bygging av haller.

– Så man forsøker å investere litt ekstra før sammenslåing?

– Ja, ikke bare litt. Det er omtrent som at alle skal sette seg på bussen og reise vekk etter 2020, men: vi skal jo bo her og skal ha gode tjenester etter 2020 også.

Les også: Kommunebarometeret 2018 – økonomi

Godt samarbeidsklima

Hvis det er noe Østenstad vil trekke fram med Førde, så er det et godt samarbeidsklima mellom politikere og administrasjon.

– Når det tillitsforholdet er der, så fører det til et konstruktivt samarbeid og gode debatter i kommunestyret. Det er et veldig avklart forhold, sier Østenstad.

 – Jeg er nødt til å si at det er fantastisk mange flinke folk som jobber i kommunen. Det er ikke min fortjeneste, men det skyldes knallflinke folk som står på og legger sjelen i jobben.

Les også: Størrelse teller – ledelse avgjør

Mange som mestrer

Førde er den kommunen i landet som over tid har lavest andel elever på laveste mestringsnivå på 5. trinn. Også på ungdomsskolen er denne statistikken helt i toppsjiktet.

Det er få kommuner som bruker mindre penger per elev, men likevel mener både rådmann og rektor at kvaliteten på skolen er god.

– At vi har lite ressurser, gjør at vi er nøye med hvordan vi bruker ressursene vi har, sier Anne Finsveen Midtbø, rektor ved Sunde skole.

– At vi har lite ressurser, gjør at vi er nøye med hvordan vi bruker ressursene vi har, sier Anne Midtbøe, rektor ved Førde skole.

Anne Midtbø

Hun utdyper:

– Om noen er syke en dag og vi må sette inn vikar, så prøver vi heller å løse personalkabalen med de vi har på skolen framfor å hente inn helt nye personer. Vi skifter også timeplan ofte. Ikke bare på starten av året, men hele året så må vi være fleksible på hvordan vi jobber og fordeler ressurser. 

 Det er ikke utstyr som er det viktigste! Det som er viktig er et godt arbeidsmiljø med elever som har lyst og er motiverte til å lære, sier Midtbø.

Elever er brukere

Anne Finsveen Midtbø har arbeidet systematisk med organisasjonsutvikling siden 2004.

Vi har tenkt brukere: Hvem er vi til for. Hvilket læringssyn har vi. Hvordan lærer vi. Skolen er jo til for elever og foreldre. Vi kan ikke bare tenke timeplan/undervisning. Det handler om utforsking, gi utfordrende oppgaver og stadig være i utvikling. Vi har tenkt mye rundt begrepene: Hva er læring og hvordan lærer elever. Alle elever skal bli lyttet til, sett og verdsatt. Det er noe som du holder på med, men som du må jobbe med hele tiden, mener Midtbø.

Kommunen var tidlig ute med å systematisk anvende brukerundersøkelser, nasjonale prøver og kartleggingsprøver.

Vi er opptatt av å få alle elever til å vise potensialet sitt og vil at alle skal lære. Mange tror det er noe quick fix. Det er knallhard jobbing over tid som må til, mener Midtbø.

Trivsel og læring er viktig:

Undervise og lære er ikke det samme. Mange lærere underviser godt, men utfordringen er å ha fokus på om elevene lærer og hva de lærer, sier Midtbø.

Rektor Anne Midtbøe ved Sunde skole i Førde sammen med elevene Sondre Løland (11), Oliver Bruland Sørbø (12), Daniel Gjelsvik (11) og Oskar Bruland Sørbø (10) – sammen med rådmannen i Førde. Foto: Jostein Vedvik

 

– Det beste stedet å gå på skolen

Utenfor Sunde skole i Førde treffer Kommunal Rapport Oliver Bruland Sørbø(12), Daniel Gjelsvik (11), Oskar  Bruland Sørbø(10) og Sondre Løland (11), som ikke helt har tatt ferie ennå.

Førde er det beste stedet å gå på skolen, mener Oliver.

– Hva er det som er gøy med å gå på skole i Førde?

Friminuttene og gym – for da kan vi spille fotball.

Guttene bor i nærheten av skolen og drar ofte ned for å spille ball. Det er likevel ikke så sterkt savn etter skolen at de ikke nyter ferien.

Det er greit med ferie, sier Oliver, som snart skal begynne i 6. klasse. Men først skal skolen pusses opp. Og nye datamaskiner installeres. Guttene foretrekker å skrive på pc:

Det er bedre enn å skrive med hånd. Man blir ikke like sliten i hånden og legger mer vekt på fingrene. Når man skriver med blyant, er det mer vekt på hånden, sier guttene.

Flere artikler om

Delta i debatten

Kommentarfeltet er stengt til 23. juli. Velkommen tilbake da!