Kommunalminister Monica Mæland (H) er glad for at Høyre-styrte kommuner gjør det godt på Kommunebarometeret, selv om partifarge langt fra er den eneste grunnen. Foto: Terje Lien
Kommunalminister Monica Mæland (H) er glad for at Høyre-styrte kommuner gjør det godt på Kommunebarometeret, selv om partifarge langt fra er den eneste grunnen. Foto: Terje LienTerje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Høyre-styrte kommuner på topp

Høyre-styrte kommuner gjør det bedre enn Ap-styrte på Kommunebarometeret. Politiske valg spiller en rolle, mener kommunalminister Monica Mæland (H). 

Kommunal Rapport publiserte i går den endelige utgaven av Kommunebarometeret 2018, basert på de endelige Kostra-tallene.

Topp ti med ordførerparti ser slik ut:

Seks av de ti kommunene på toppen av Kommunebarometeret har altså ordfører fra Høyre.

Blant de ti i bunnen av barometeret er det bare to ordførere fra Høyre og åtte fra Arbeiderpartiet.

Jevn median

Ser vi på medianen for de tre største ordførerpartiene, altså plasseringen til den midterste kommunen for hvert parti, kommer også Høyre best ut – på 198. plass.

Men Ap er ikke langt bak, med 217. plass som median. For Senterpartiet er den 238. plass.

Det beste partiet, målt etter median, er Fremskrittspartiet, med 73. plass. Lavest median-plassering har «andre partier», i hovedsak bygdelister, med 273.

Kommunebarometeret

Kommunebarometeret er en sammenlikning Kommunal Rapport gjør av landets kommuner, basert på til sammen 152 offentlig tilgjengelige nøkkeltall innen 12 ulike sektorer.

Hensikten er å gi beslutningstakere of innbyggere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver.

Ikke alt som er viktig måles, og ikke alt som måles er viktig. Det kan være gode forklaringer på at en kommune kommer dårlig ut, og en god plassering kan skyldes flaks eller tilfeldigheter.

Kommunal Rapport har alt ansvar for vekting av de ulike nøkkeltallene. Grunnskole og pleie og omsorg har en vekt hver på 20 prosent, mens økonomi, barnevern og barnehage er vektet 10 prosent hver. De minst viktige sektorene har en vekt på bare 2,5 prosent.

Det er naturlig at en kommune har noen gode og noen dårlige plasseringer. En kommune med lavt inntektsnivå vil også generelt ha dårligere plasseringer enn en kommune med høye inntekter.

 

Les også: Derfor ligger Finnmark på bunn igjen

Geografi og størrelse viktigst

Partifarge er ikke den viktigste forklaringen på plasseringen på Kommunebarometeret. Geografi og kommunestørrelse forklarer mer.

Alle de ti kommunene i bunnen av barometeret ligger i Nord-Norge, og nordnorske kommuner kommer som vanlig dårlig ut – enten de er styrt av Høyre eller Ap. Mange av dem har Ap-ordførere, så geografi forklarer mye av Ap-plasseringene.

Det er også en klar trend i Kommunebarometeret at store kommuner kommer best ut. Det forklarer flere av Høyre-kommunene i toppen.

Men også hvis vi sammenlikner bare store kommuner, kommer Høyre best ut.

Blant kommuner med over 10.000 innbyggere, er Høyres median 55. plass, mens Aps er 141. plass.

Aurskog-Høland

Aurskog-Høland i Akershus, med sine i overkant av 15.000 innbyggere, er et eksempel på en mellomstor Ap-kommune som har falt mye på Kommunebarometeret – 75 plasser fra i fjor, etter korreksjon for at de er en lavinntektskommune.

De har dårligere nøkkeltall innen både skole, helse og omsorg og barnevern, og har et dårligere korrigert netto driftsresultat.

Ordfører Roger Evjen (Ap) kjenner seg igjen i mye av beskrivelsen. Lavere driftsresultat skyldes virkningen av investeringer i bygg som kommunen har prioritert.

– Vi har lavere inntekter enn utgiftsbehovet tilsier, så vi har alltid måtte drive effektivt. Vi er en mellomstor kommune i innbyggere, men de er spredt over et veldig stort areal. Det er en utfordring for oss. Det er et politisk valg å ha spredte tjenester nær innbyggerne. Hadde vi sentralisert mer til kommunesenteret, ville vi kommet bedre ut også på Kommunebarometeret, påpeker Evjen.

Les også: Kommentar: Målingene er ikke gode nok

– Politiske valg spiller en rolle

Kommunalminister Monica Mæland (H) tror det kan være politiske forklaringer på forskjellen mellom Høyre- og Ap-styrte kommuner.

– Det er selvfølgelig fristende å ta all æren når det går i Høyres retning. Her er det sikkert flere årsaker, men jeg vil tro at det også handler om hvilke politiske valg man tar. Høyre har i lang tid vært opptatt av å hindre byråkratisering og å sørge for at offentlig virksomhet drives effektivt. Vi mener også at konkurranseutsetting av kommunale tjenester bidrar til det, sier Mæland.

Stein Erik Lauvås, medlem i Stortinget kommunalkomité for Arbeiderpartiet, mener de nåværende regjeringspartienes endringer i inntektssytemet fra 2017 er en del av forklaringen.

- Svært mange av de over 200 kommunene Arbeiderpartiet har ordføreren kom dårligere ut av endringene i inntetssystemet, som innebar en overføring til større kommuer. Det er en åpenbar grunn til forskjellene mellom Høyre- og Ap-styrte kommuner, mener han.

Men også Lauvås peker på at ordførerens partifarge ikke er den viktigste grunnen til plassering på Kommunebarometeret.

- Kommunebarometeret og liknende målinger er nyttige verktøy for å sammenligne kommunen med andre, men jeg erfarte som ordfører i Marker erfarte jeg at små endringer i politiske prioriteringer kunne gi store utslag på rangeringen, både opp og ned. Så kommunene må gå inn i grunnlagsmaterialet, sier han. 

Les også: Førde: - Det har ikke kommet av seg selv