Regjeringen vil vurdere forslag om å fjerne spesialundervisningen

Skole. Regjeringen har et forslag på høring om å fjerne elevers rett til spesialundervisning. – Det vil være et svik, sier Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).
Regjeringen har et forslag på høring om å fjerne spesialundervisning for norske elever. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner sier spesialundervisningen ikke fungerer godt nok. Foto: Magnus Bjørke Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Å fjerne retten til spesialundervisning vil si det samme som at politikerne har gitt opp sårbare barn. Det vil være et gigantisk svik, sier leder Lilly Ann Elvestad i FFO.

Til sammen 50.000 norske skolebarn er avhengige av spesialundervisning i dag, men den retten foreslår professor Thomas Nordahl, som leder en regjeringsoppnevnt gruppe, at skal fjernes.

I en rapport kommer Nordahl med knusende kritikk mot spesialundervisningen.

Det er stor uenighet i kommunene om forslagene til Nordahlutvalget. KS går imot forslaget om å fjerne retten til spesialundervisning. De fleste av kommunene som hittil har gitt høringssvar, er for. 

-  Det er vanskelig å se at løsningen for å få til en annen organisering av støtte og veiledning, ligger i å frata de svakere barna og elevene en rettighet. Særlig ettersom forslaget ikke er konsekvensutredet eller at det foreligger et godt utredet saksbehandlingsalternativ, heter det i høringssvaret til KS.

OPPLÆRINGSLOVEN

To paragrafer gir barn og ungdommer følgende rett:

§ 5-1.Rett til spesialundervisning

Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.

§ 19 a. Rett til spesialpedagogisk hjelp

Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage.

Skolemyndighetene har hittil ikke gitt noen klare råd om hvordan innretningen på spesialundervisningen bør være.

Svak undervisning

Ifølge rapporten foregår to tredeler av spesialundervisningen med ufaglærte assistenter, mens spesialpedagoger bruker 80 prosent av arbeidstiden til å gjøre sakkyndige vurderinger på kontorer, med lite nær kontakt med elever. I tillegg er det kun 40 prosent av elever med spesielle behov for en særskilt tilrettelegging, som får spesialundervisning i dag. Spesialundervisningen er et mislykket system, og den lovfestede retten til den type undervisning må vekk, lyder konklusjonen.

–Jeg forstår kritikken fra FFO, og at det å frata rettigheter alltid vil oppleves som et svik, men vi må se dette opp mot hva rettighetene bidrar til. Systemet har vi hatt i 42 år, og forskningen viser at det ikke fungerer. Da må vi gjøre noe, sier Nordahl til NTB.

Stigmatiserende system

Ifølge professoren kan spesialundervisningen til og med føre til negativ utvikling.

– Spesialundervisningen er sosialt stigmatiserende. Barn som får spesialundervisning, faller ut av fellesskapet og opplever seg som forskjellig fra andre. De risikerer å utvikle en identitet som gir et dårlig selvbilde, sier han.

Nordahl ønsker mer tillit til at skoleledere er i stand til å disponere ressursene på en god måte, at fagfolk flyttes nærmere elevene og at hver skole skal forplikte seg til et eget støttesystem for barn som trenger retningskurs.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) sier regjeringen ikke har tatt stilling til forslaget fra Nordahl-utvalget, men sier seg enig i at systemet ikke fungerer godt nok. Høsten 2019 vil Sanner komme med en stortingsmelding om blant annet det nevnte forslaget.

– I dag får mange barn hjelp altfor sent, og mange får den av ufaglærte. Dersom vi skal endre dagens system, er det for å kunne gi barna bedre hjelp raskere. Vi ønsker mer kompetanse der barna er, sier han i en epost til NTB.

Budskap til Sanner

Elvestad i FFO er enig i at spesialundervisningen ikke fungerer godt nok, men mener det er et argument for å styrke undervisningen.

– Jeg ser ikke hvordan det å fjerne retten til spesialundervisning vil løse problemet. Og begrunnelsen for forslaget er svært lite faglig. Først og fremst begrunnes det i at det sparer ressurser. Det er ikke godt nok når sårbare barn trenger rettsvern i bunn, sier hun.

– Prosessen rundt forslaget kommer nok til å ta lang tid, men det hadde vært veldig beroligende om Sanner nå gjorde det klart at han ikke er åpen for dette forslaget, sier Elvestad.

(©NTB)

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.