Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) konstaterer at yrkesfagelever med innvandrerbakgrunn oftere sliter med å komme ut i lærebedrifter enn annen ungdom. Her under framleggelsen av regjeringens integreringsstrategi i oktober. Foto: Terje Lien.
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) konstaterer at yrkesfagelever med innvandrerbakgrunn oftere sliter med å komme ut i lærebedrifter enn annen ungdom. Her under framleggelsen av regjeringens integreringsstrategi i oktober. Foto: Terje Lien.
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Innvandrerungdom sliter med å få læreplass

Ungdom med innvandrerbakgrunn sliter mer enn øvrig ungdom med å få læreplass. Det viser en ny analyse fra Utdanningsdirektoratet.

Analysen viser at blant ungdom som har innvandret til Norge fikk 57,9 prosent læreplass, mens blant norskfødt ungdom med to utenlandskfødte foreldre fikk 58,3 prosent en læreplass i 2016 og 2017.

Blant den øvrige ungdommen var andelen 75 prosent.

– Det er mye som går bedre med yrkesfagene. Flere tar yrkesutdanning, og stadig flere får læreplass. Samtidig sliter yrkesfagelever med innvandrerbakgrunn oftere med å komme ut i lærebedrifter. Jeg vil at flere skal få muligheten til å fullføre med fagbrev, fordi det er nøkkelen til arbeidslivet og til å bli godt integrert, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Analysen viser også at innvandrerungdom som søker om læreplass i snitt har høyere fravær og lavere karakterer enn øvrig ungdom, og de har i større grad foreldre med kun grunnskoleutdanning.

Utdanningsdirektoratet mener imidlertid at det er for tidlig å konkludere med at dette er hele forklaringen og vil derfor undersøke temaet nærmere i 2019.

Analysen viser også at nær 70 prosent av jenter med innvandrerbakgrunn fikk læreplass, mens bare rundt 55 prosent av gutter med innvandrerbakgrunn fikk det.

I 2017 var det nesten 29.000 søkere til læreplass. Det er det høyeste antallet søkere siden 2011. Hele 72 prosent fikk plass, noe som er ny rekord.

(©NTB)