Mange elever synes videregående er for lik ungdomsskolen

– Videregående skole er for strømlinjeformet og for lite fleksibel. Mange av elevene på studiespesialisering opplever videregående som en forlengelse av ungdomsskolen, uten muligheter til å fordype seg. For noen går det ut over motivasjonen, sier Ragnhild Lied til NTB.

Hun leder utvalget som mandag leverte den første av to rapporter om hva som fungerer, og hva som ikke fungerer, i videregående skole.

Mer i dybden

– Dette er et av flere tydelige signaler om at det er behov for endring. Målet er mer rom for å gå i dybden på fag elevene har spesiell interesse for, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).

At engelsk kun er obligatorisk første året på videregående er også noe som er verdt å diskutere, mener utvalget.

– Et eksempel på at videregående skole ikke har hengt helt med på resten av samfunnsutviklingen, sier Sanner.

Mangler ett eller to fag

Utvalget peker på at en stor andel av dem som ikke fullfører videregående skole, bare mangler ett eller to fag. Det er et hull som må tettes, mener Lied.

– Noen fylkeskommuner legger til rette for at det er mulig å ta opp enkeltfag, selv om kostnadene ikke dekkes av penger fra staten. Men kostnaden for samfunnet og for den enkelte som ikke fullfører, blir langt større. Dette er et systemhull som det bør være enkelt å tette, sier Lied til NTB.

– Dette er en av utfordringene vi må ta tak i. Fordi vi vet at veien er veldig kort fra å droppe ut av videregående skole til arbeidsledighet og utenforskap, sier Sanner.

Vil åpne dører

I dag begynner om lag like mange på studiespesialisering som på yrkesfag. Lied-utvalget har funnet ut at nesten 30 prosent av dem som begynner på yrkesfag, ender opp med studiefaglig kompetanse.

– Det kan være grunn til å se på om denne lekkasjen er for stor. Dessuten må det bli mulig å gå andre veien. I dag er døren stengt for den som fullfører tre år studiespesialisering og finner ut at han eller hun heller vil bli hjelpepleier, sier Lied.

Lærlingegaranti

Utvalget mener også at modellen for yrkesfag med to år på skolebenken og to år som lærling er moden for mer fleksible løsninger.

Elevorganisasjonens leder Agathe Waage mener det er helt uholdbart at rundt 30 prosent av elevene på yrkesfag ikke får lærlingplass.

– Det finnes en enkel løsning. Lærlingplass må bli lovfestet. Bedriftene må ta sin del av samfunnsansvaret i samarbeid med staten. Det kan for eksempel gjøres gjennom å øke lærlingetilskuddene ytterligere. Her er vi ikke i mål før man har en lærlingegaranti på plass, sier Waage.

(©NTB)