Bykle brukte 226.000 kroner per barn i 2017, mens Hornindal brukte 97.000 kroner. De to kommunene er henholdsvis på topp og bunn i pengebruk på barn, ifølge rapport fra UNICEF. Bildet er fra Bykle, som i en årrekke har gitt barn og unge gratis heiskort i alpinbakkene. Foto: Ivan Tostrup.
Bykle brukte 226.000 kroner per barn i 2017, mens Hornindal brukte 97.000 kroner. De to kommunene er henholdsvis på topp og bunn i pengebruk på barn, ifølge rapport fra UNICEF. Bildet er fra Bykle, som i en årrekke har gitt barn og unge gratis heiskort i alpinbakkene. Foto: Ivan Tostrup.
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

UNICEF: Store ulikheter i tilbudet til barn og unge

Norge er verdens beste land å vokse opp i, men det er stor forskjell på kvaliteten i tilbudet og hvor mye penger kommunene bruker på barna, ifølge UNICEF.

I 2010 ropte FNs barnekomité et varsku om geografisk forskjellsbehandling av barn i Norge. UNICEF Norge kartlegger og rangerer derfor årlig kommunenes tilbud og tjenester til barna.

For fjerde år på rad viser kommuneanalysen fra FNs barneorganisasjon at forskjellene fortsatt i aller høyeste grad er til stede, og at de sågar øker mellom de beste og de verste kommunene.

Slik bør det ikke være i et land som Norge, mener Kim N. Gabrielli, assisterende generalsekretær i UNICEF Norge.

– Det er grunnleggende uakseptabelt at tjenester og tilbud til barna er avhengig av adressen og i hvilken kommune de bor, sier han.

Over 100.000 i forskjell

I sin årlige kommunanalyse ser UNICEF på hvor mye penger hver enkelt kommune i Norge bruker per barn og i hvilken grad de leverer de tjenestene barn har krav på. Utover pengebruk er lærere og barnehageansattes utdanningsnivå, pedagogtetthet og andel barnevernsundersøkelser som gjennomføres innen fristen på tre måneder, blant faktorene som måles.

Organisasjonen slår fast at det er en klar sammenheng mellom pengebruk og kvalitet i tilbudet. Bykle i Aust-Agder, som scorer best på undersøkelsen for 2017, brukte 226.000 kroner per barn. Hornindal i Sogn og Fjordane, som ligger i nedre sjikt, brukte på sin side kun 97.000 kroner per barn.

UNICEF merker seg også at det er forskjeller mellom kommuner med relativt lik inntekt og størrelse. Blant annet er det små kommuner både på topp (Bykle og Nesseby) og på bunn (Sokndal) i rangeringen.

– Kommuner som har like rammebetingelser og inntektsstrømmer, burde score likt, men slik er det nødvendigvis ikke, skriver organisasjonen.

Små bruker mest

UNICEF-undersøkelsen viser at det nok en gang er de små kommunene som bruker mest penger per barn, med et snitt på 160.000 kroner per barn, mot kun 107.000 kroner i de store kommunene.

Forskjellene har imidlertid jevnet seg ut i løpet av de siste årene, og de store kommunene bruker en større andel av budsjettet sitt på barn og unge enn de små.

De rikeste bruker aller mest per barn, men de bruker også lavest andel (26 prosent) av sitt totale budsjett på tjenester til barn og unge. Landsgjennomsnittet lå i 2017 på 128.000 kroner per barn.

UNICEF understreker at målet med undersøkelsen ikke er å henge ut enkeltkommuner, men barneorganisasjonen håper resultatene blir tatt på alvor.

– Det er grunnleggende urettferdig at barn skal få ulike tjenestetilbud avhengig av hvor de bor. Vår kommuneanalyse er ikke ment til å «henge ut» enkeltkommuner. Tvert imot er den ment som et verktøy for å se hvor skoen trykker. Ved å ta resultatene på alvor, kan en kommune aktivt gå inn og styrke tjenestetilbudet, sier Gabrielli.

(©NTB)