Flertallet i et Høyre-utvalg foreslår at kommuner og fylkeskommuner skal tilby skolemat, mot selvkost. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Flertallet i et Høyre-utvalg foreslår at kommuner og fylkeskommuner skal tilby skolemat, mot selvkost. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Høyre-utvalg splittet om skolelunsj

Flertallet i et Høyre-utvalg vil ha på plass et tilbud om skolelunsj fra barneskolen til og med videregående, mot selvkost. Forslaget møter motstand internt.

– Forslaget anbefaler at kommuner og fylkeskommuner ser på hvilke muligheter de har til å innføre en enkel og sunn skolelunsj, sier Høyres ordfører Gunn Cecilie Ringdal i Lier kommune til NTB.

Hun har ledet utvalget som har utarbeidet en resolusjon om velferd i norske kommuner i forkant av Høyres landsmøte 15.–17. mars.

– Vi kan se på mulighetene for å gjøre hverdagen enklere for folk flest. Som småbarnsmor vet jeg at det kan være hektisk å få lagt til rette for sunne og gode måltider, sier Ringdal.

– Ikke gratis

«Kommunene og fylkeskommunene bør tilby enkel og sunn skolelunsj fra barneskole til videregående opplæring mot selvkost, skjermet for lavinntektsfamilier», heter det i forslaget.

Ringdal understreker at forslaget ikke innebærer at kommuner og fylkeskommuner skal servere gratis lunsj.

– Det koster veldig mye penger og vil ikke bidra til en bærekraftig velferdsstat, sier hun.

Ringdal viser til at mange videregående skoler allerede har kantiner hvor elevene betaler for maten.

– Vi ser for oss at det også på barneskoler og ungdomsskoler kan være muligheter for å kjøpe mat. I dag er det ordninger for melk og frukt. Det kan være aktuelt å vurdere å utvide dette til enkel og sunn lunsj, sier lokalpolitikeren.

Ringdal bedyrer at hun ikke har latt seg inspirere av SV og Arbeiderpartiet, men av «kommuner som har erfaringer med dette i dag».

– Kvalitet og innhold

Høyre-politikere har gjentatte ganger harselert med Ap og SVs mange forslag om skolemåltider for norske barn.

Så møter da også det ferske forslaget fra flertallet i Høyres velferdsutvalg motstand internt. Stortingsrepresentant Sveinung Stensland er én av fire utvalgsmedlemmer som har tatt dissens og ønsker å stryke punktet.

– Jeg vil heller bruke ressursene på kvalitet og innhold i skolen, sier han til NTB.

– Matpakken har levd godt i alle år, og det er en god tradisjon. Brød kan kjøpes på butikken, det kan ikke en god lærer. En god skole er det mest sosialt utjevnende tiltaket vi har. Da må vi bruke ressursene på undervisning og ikke fylle skolen med alt mulig annet, sier Stensland.

«Hverdagspakke»

Forslaget om skolelunsj er ett av en rekke punkter Høyre-utvalget foreslår for å gi barnefamilier og seniorer mer frihet.

– Mer tid i hverdagen er økt velferd for den enkelte og gir mer kvalitetstid med familie, venner og nabolag, heter det.

Blant annet vil utvalget digitalisere alle papirskjemaer rettet mot barn, unge og eldre innen to år og prøve ut ordninger med å gjennomføre fireårskontrollen i barnehage i flere kommuner.

Utvalget vil også at det innføres krav til fastleger om å tilby e-konsultasjon og foreslår at alle kommuner må ha opprettet tre eller flere velferdsteknologiske og digitale løsninger for brukerne innen 2020.

Andre tiltak er forebyggende hjemmebesøk for eldre og grønn og fleksibel kollektivtransport.

(©NTB)