Fortsatt er det mange engelsklærere som mangler fordypningen som blir obligatorisk i 2025. Illustrasjonsfoto: Magnus Knutsen Bjørke
Fortsatt er det mange engelsklærere som mangler fordypningen som blir obligatorisk i 2025. Illustrasjonsfoto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Kommunene må stå på for å sikre nok kvalifiserte engelsklærere i 2025

I flere fylker mangler nesten halvparten av engelsklærerne kompetansen som regjeringen krever at de må ha i 2025.

Det viser tall fra Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet.

På landsbasis er det 9.200 engelsklærere som mangler fordypning, det vil si 39 prosent av dem som underviser i faget. I alle fylkene er det også i dette faget der gapet er størst. I Telemark mangler halvparten av engelsklærerne kompetansen som om seks år vil være et krav. I Aust-Agder er andelen 45 prosent, mens i Vest-Agder og Rogaland er det 43 prosent.

1. mars går søknadsfristen ut for lærere som vil ta videreutdanning i norsk, matte og engelsk og dermed få fordypningen regjeringen vil de skal ha for å få undervise om seks år.

Av mattelærerne mangler snaut 9.000 kompetansen som trengs og i norsk er antallet 7.000.

– Mange må søke

– Det er viktig at vi opprettholder tempoet og at mange lærere søker, sier Guri Melby, som sitter i Utdanningskomiteen for Venstre, til NTB.

– Vi bruker 1,6 milliarder statlige kroner på dette, og grunnen til at vi prioriterer dette så høyt, er at vi vet at lærernes kompetanse er avgjørende for elevenes læring, fortsetter hun.

På spørsmål om hvorvidt man kan se at satsingen på videreutdanning har virket på resultatene i skolen, påpeker hun at dette er et komplekst område å forske på.

– Men vi har undersøkelser som viser at lærerne endrer undervisningspraksis når de har gått på videreutdanning, sier Melby.

Videreutdanningstilbudet finansieres delvis av staten, delvis av kommunene, samt at lærerne bidrar med noe «egentid».

Spleiselag

Siden 2014 har mer enn 27.000 lærere fått tilbud om videreutdanning i norsk, engelsk eller matte. I fjor søkte 10.000 lærere på ordningen, som er et samarbeid mellom kommunene og staten, og 7.200 fikk plass. Det er kommunene som bestemmer hvem som får delta.

Kompetansekravet er Høyres hjertebarn og ble vedtatt i Stortinget i 2015, til store protester fra lærernes organisasjoner. Også i opposisjonen er det frykt for at strenge kompetansekrav vil bidra til lærere ikke lenger kan undervise i fag de har lang erfaring med, og at det vil føre til lærermangel.

 

(©NTB)