Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) har møtt kritikk for å hevde at det ble 5.500 færre ansatte i staten fra 2016 til 2017. I sum økte antall statsansatte med nær 900 årsverk. Nedgangen på 5.500 i statsforvaltningen skyldes omorganiseringer innad i staten. Arkivfoto: Terje Lien
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) har møtt kritikk for å hevde at det ble 5.500 færre ansatte i staten fra 2016 til 2017. I sum økte antall statsansatte med nær 900 årsverk. Nedgangen på 5.500 i statsforvaltningen skyldes omorganiseringer innad i staten. Arkivfoto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Mæland tar selvkritikk for Facebook-post om kutt i antall statsansatte

Moderniseringsminister Monica Mæland (H) avviser at hun har lagt fram misvisende tall på kutt i antall statsansatte, men sier kommunikasjonen kunne vært bedre.

Mæland har fått mye kritikk etter at hun 24. januar la fram tall som ifølge statsråden skulle vise at regjeringens omstridte avbyråkratiserings- og effektivitetsreform (ABE) leverte som lovet:

– Reformen har bidratt til at vi har 5. 477 færre ansatte i statsforvaltningen i 2017 enn året før, mens det har blitt 800 flere ansatte på prioriterte områder som i politi- og lensmannsetaten, Nav og i barnevernet, uttalte Mæland under pressekonferansen.

På et Facebook-innlegg på Høyres side i etterkant, som senere er blitt fjernet, skrev partiet: «Nå blir det færre statsansatte. Vi effektiviserer offentlig sektor, og vi er ikke ferdige». På det første bildet som Høyre la ut på Facebook, sto det «5.500 færre byråkrater på ett år». Dette ble senere endret til «5.500 færre statsansatte på ett år».

Kutt var omorganisering

Ifølge en faktasjekk gjennomført av Faktisk.no er dette imidlertid en misvisende fremstilling.

Faktasjekkerne viser til at det fra 2016 til 2017 ble flyttet nesten 6.400 ansatte ut av statsforvaltningen på grunn av omorganisering. 70 prosent av disse ble flyttet til foretak som er heleid av staten, og 25 prosent jobber i Den norske kirke, som fortsatt er offentlig finansiert. Bare 5 prosent er overført til private selskaper.

Justerer man for omorganiseringen, har antall ansatte i staten derfor økt med 889 eller 0,5 prosent.

Aftenposten er blant dem som reagerer på Mælands fremstilling av tallene med tittelen «Merkelig skrytemanøver fra Mæland» på lederplass torsdag.

Tar selvkritikk

Mæland avviser overfor NTB at hun har lagt fram misvisende tall og sier alle tallene er riktige, offentlig tilgjengelig og at de ble redegjort for under pressemøtet.

– Men er det riktig å si at det har blitt 5.500 færre statsansatte når 95 prosent har blitt overført til heleide statseide selskaper eller statsfinansierte institusjoner?

– Poenget er at de ikke er ansatt i statsforvaltningen lenger. Det er ikke et mål å ha færrest mulig statsansatte. Men det har skjedd en reduksjon i departementene og direktoratene, altså i selve sentralforvaltningen, som er et mål for oss, sier Mæland.

– Ifølge oversikten er det totalt kuttet 446 stillinger i sentralforvaltningen. Er det egentlig dette tallet på 446 stillinger du burde presentert som kutt, ikke 5.500?

– Nei, tallet på 5.500 er også riktig og kan brukes, sier Mæland

– Gitt kritikken i etterkant, ville du i dag ha presentert tallene på en annen måte?

– Jeg kan innestå for den presentasjonen vi har gitt, men man må alltid være åpen for at man kan gjøre forbedringer når det gjelder kommunikasjon. Jeg tar selvkritikk for at Facebook-posten på Høyres side kan ha bidratt til noe forvirring. Dette er for øvrig en post departementet og jeg ikke har skrevet, men Høyre, understreker Mæland.

– Behov for å vise handlekraft

Leder i LO Stat, Egil André Aas, kaller statsrådens tallbruk merkelig.

– Det ser dumt ut å fremstille flytting av ansatte fra én statlig instans til en annen som kutt, sier Aas til NTB. Han sier han tolker tallbruken ideologisk.

– Regjeringen har nedfelt i regjeringsplattformen at de skal redusere offentlig sektor. Jeg tror hun har behov for vise handlekraft, sier han.

LO Stat er en sterk kritiker av ABE-reformen, som ble innført i 2015. Den krever at alle statlige virksomheter skal kutte mellom 0,5 og 0,7 prosent årlig i sine driftsbudsjetter.

Selv om tallene viser en økning i antall statsansatte på 800–900 årsverk i fjor, mener Aas at ABE-reformen er i ferd med å utarme statlig sektor.

– Med tanke på alle oppgavene statlige virksomheter er pålagt, burde årsverksveksten vært langt høyere, mener Aas.

 

(©NTB)