Feirer 100-årsjubileum for stemmerett også for fattigfolk
I år er det 100 år siden Stortinget bestemte at også folk på fattighjelp skulle få rett til å stemme ved valg.
17. juli 1919 opphevet Stortinget Grunnlovens bestemmelse, paragraf 52d, om at stemmerett skulle suspenderes dersom man mottok fattighjelp.
Stortinget startet mandag sin markering av 100-årsjubileet, der de vil formidle historien og tilrettelegge for debatt om demokratisk deltakelse i dag.
– Vedtaket i 1919 var viktig fordi det først var fra da sosial og økonomisk status eller personlige egenskaper ikke lenger var det som avgjorde hvem som fikk lov til å stemme eller ikke. Dermed ble retten til å stemme en menneskerett i Norge, sier stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen.
– Selv om alminnelig stemmerett for alle over 25 år ble innført i 1913, da også kvinner fikk stemmerett ved stortingsvalg, ble allmenn stemmerett først reell da utestengelsen av dem som mottok fattighjelp ble fjernet i 1919, legger hun til.
- Les også: Ordførerprognose: Ap beholder storbyene
I den perioden bestemmelsen gjaldt var det på det meste 47.500 personer som var utestengt fra å stemme. Dette utgjorde drøyt 4 prosent av de stemmeberettigede.
Rødt-leder Bjørnar Moxnes benytter anledningen til å minne om at man ikke skal ta dagens demokratiske friheter for gitt.
- Les også: Her stiller Bill Clinton til valg
– 100-årsjubileet for allmenn stemmerett er en påminnelse om at de demokratiske frihetene vi i dag tar for gitt, ikke kom av seg selv. De som kjempet for utvidet stemmerett ble forfulgt, og ideene om stemmerett for alle ble i lang tid avfeid fra Stortingets talerstol, et Storting som også den gang så på seg selv som demokratisk og frihetselskende, sier han.
(©NTB)