Statsråd for høyere utdanning Iselin Nybø (V) vil ha en femårig lærerutdanning i praktiske og estetiske fag, og har sendt forslag på høring. Foto: Ned Alley / NTB scanpix
Statsråd for høyere utdanning Iselin Nybø (V) vil ha en femårig lærerutdanning i praktiske og estetiske fag, og har sendt forslag på høring. Foto: Ned Alley / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Vil etablere masterutdanning for lærere i praktiske fag

Nesten halvparten av lærerne som underviser i praktiske og estetiske fag mangler fordypning. Nå vil regjeringen gi dem en femårig masterutdanning.

– Alle elever skal ha lærere med tilstrekkelig kompetanse. Derfor vil vi ha masterutdanning også for lærere i praktiske og estetiske fag, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Mens de andre lærerutdanningene ble femårige masterløp i 2017, er faglærerutdanningene fortsatt treårige. Dette vil regjeringen ha en endring på.  

Målet er lik kompetanse og lønn

Tanken er at et tilbud om masterutdanning for lærerne som vil undervise i kroppsøving, kunst og håndverk og andre praktiske og estetiske fag, vil sikre skolen flere kvalifiserte lærere og samtidig gi lærerne bedre lønn og jobbmuligheter.

– Jeg ser ingen grunn til at ikke faglærere skal ha like høy kompetanse eller like høy lønn som andre lærere. Å løfte utdanningen til masternivå er et viktig grep for å øke status og kvalitet for de praktiske og estetiske fagene i skolen, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V).

– Blir lettere å få jobb

Nybø mener samtidig at en masterutdanning vil gjøre det enklere for studentene å få seg jobb etter endt utdanning.

– Mens dagens faglærerutdanning gir fordypning i ett fag, ønsker vi at studenter på den nye masterutdanningen skal velge minst to skolefag. Dette vil gi studentene bedre jobbmuligheter, fordi det er lettere for kommunene å ansette lærere med flere undervisningsfag i full stilling, sier hun.

Kunnskapsdepartementet har nå sendt forslaget på høring. I rammeplanene foreslås det minst 130 dager praksis i løpet av de fem studieårene. Av disse skal minst 100 være veiledet og vurdert praksis i grunnopplæringen. De siste 30 dagene kan for eksempel være i kulturskolen.

– Forslaget åpner for å tenke utradisjonelt om hva praksis er. Vi kan se etter andre aktiviteter som kan gi relevant og allsidig praksiserfaring, sier Nybø.

(©NTB)