I mars samlet tusenvis av streikende skoleelever seg foran Stortinget med krav om politisk klimahandling. Fredag er det duket for en ny streik – og et klimabrøl som kan få historiske dimensjoner. Foto: Tom Hansen / NTB scanpix
I mars samlet tusenvis av streikende skoleelever seg foran Stortinget med krav om politisk klimahandling. Fredag er det duket for en ny streik – og et klimabrøl som kan få historiske dimensjoner. Foto: Tom Hansen / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

100.000 ventes til klimabrøl foran Stortinget

Fredag arrangeres Klimabrølet i Oslo og ti andre norske byer. Arrangørene håper på et oppmøte på opptil 150.000 klimademonstranter.

Tanken er at et brøl fra så mange struper virkelig skal vekke politikerne, sier initiativtaker til Klimabrølet Even Nord Rydningen til NTB.

– Det er mulig å begrense den globale oppvarmingen. Men det mangler en ordentlig bred, folkelig oppslutning om den tøffe klimapolitikken som må til, sier Rydningen.

I Oslo planlegger arrangørene for at 100.000 demonstranter skal la klimabudskapet ljome gjennom gatene, mens det er ventet 50.000 demonstranter til klimabrøl i ti andre byer fra Tønsberg til Henningsvær.

Dersom så mange kommer, er det duket for en markering av historisk størrelse.

«Taus majoritet»

En viktig tanke bak aksjonen er å aktivere det Rydningen kaller «den tause majoriteten».

– Svært mange er bekymret for klimaendringene. De får nå en effektiv lavterskelmulighet til å vise hva de mener. Det som er viktig, er at vi synliggjør hvor mange som slutter opp om dette, sier Rydningen.

– I løpet av vår korte tid som partipolitisk uavhengig forening, har vi vært i kontakt med fagforeninger, trossamfunn, bedrifter, korps og foreninger. Vi ser at det er veldig mange som tar eierskap til denne markeringen, og at det er stor interesse for å stille opp og stille seg skulder ved skulder med skolestreikerne og si at nok er nok.

Fredag holdes også den tredje nasjonale skolestreiken for klimaet. Både i Oslo og sju andre steder, deriblant Trondheim og Tromsø, er det varslet demonstrasjoner.

I den første skolestreiken i mars deltok rundt 40.000 skoleelever.

– Vil koste

Hovedkravet til både Klimabrølet og skolestreikerne er at Norge må oppfylle sine forpliktelser i Parisavtalen. Rydningen er opptatt av at politikerne må være ærlige på at kampen for å holde oppvarmingen nede vil koste.

– Dette blir ikke bare en dans på grønn teknologi og smarte løsninger. Vi kommer alle til å måtte gi slipp på noe. Men dette er eneste vei å gå. Vi må kjempe for en mer troverdig klimapolitikk, sier han og peker på det han mener er dobbeltkommunikasjon fra politikerne.

– De verner LoVeSe og deler samtidig ut 90 nye oljeletingskonsesjoner. Folk opplever ikke at det er et samlet mål og en tydelig retning på politikken, hevder han.

Forskning tyder imidlertid på at klimaengasjementet daler i takt med alder. I en Cicero-undersøkelse som ble presentert på Arendalsuka tidligere i august, sier 57 prosent av de under 30 at de ganske eller veldig bekymret for klimaendringer. Blant dem over 45 er det litt færre enn én av tre som mener dette.

(©NTB)

Følg Kommunal Rapport på Facebook