Domstolkommisjonens leder Yngve Svendsen (til høyre), overleverer rapporten til justisminister Jøran Kallmyr (Frp). Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Domstolkommisjonens leder Yngve Svendsen (til høyre), overleverer rapporten til justisminister Jøran Kallmyr (Frp). Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Kommisjon vil legge ned tingretter over hele landet

Det ligger an til en ny og betent sentraliseringsdebatt etter at Domstolkommisjonen foreslår å kutte antallet tingretter fra 60 til 22.

– Det er helt utrolig det regjeringen har satt i gang. Jeg har nesten ikke ord, sier en opprørt Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.

Dermed ser det ut til å være duket for nok en distriktspolitisk dragkamp i månedene som kommer. Bakgrunnen er at Domstolkommisjonen tirsdag overleverte sin første delrapport til justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp).

Kommisjonen mener at det bør foretas en kraftig sentralisering av domstolene i samtlige fylker. En rekke små tingretter foreslås slått sammen med andre og i hovedsak samlet i større byer.

Forsiktige

Rapporten er bestilt av regjeringen, men regjeringspartiene er foreløpig forsiktige med å gå inn i diskusjonen som Vedum legger opp til.

Høyre sier de vil jobbe grundig med saken, mens justisminister Jøran Kallmyr (Frp) påpeker at han nettopp har mottatt rapporten.

– Vi har fått en utredning på over 200 sider som vi har behov for å gå nøye gjennom, sier han.

Kallmyr utelukker ikke at det kan være en god idé å sentralisere domstolene, men sier at det er langt ifra er sikkert at de går inn for alle forslagene.

– Det er mange hensyn som må veies opp mot hverandre, slår han fast.

– Svakt fundament

Kommisjonens leder, Oslo-sorenskriver Yngve Svendsen, var imidlertid klinkende klar da han la fram rapporten.

– I dag er det 100 domstoler i første og andre instans. Det er seks lagmannsretter, 60 tingretter og 34 jordskifteretter. Et så høyt antall selvstendige domstoler, som i svært begrenset grad trekker på hverandres kompetanse, kvalitet og ledelse, utgjør et svakt fundament for å møte framtiden, sa Svendsen.

I noen av tingrettene som foreslås nedlagt, ønsker kommisjonen å opprettholde en avdeling i et annet område av geografiske hensyn. Forslaget går ut på at antall rettssteder reduseres til 27.

I enkelte tilfeller åpner kommisjonen for at tingretten også kan disponere lokaler andre steder.

KrF: – Uaktuelt

Anbefalingene fra kommisjonen får neppe får flertall i Stortinget slik de foreligger nå. Regjeringspartiet KrF slår fast at det er uaktuelt å støtte forslaget.

– Det er viktig med en faglig og politisk debatt om domstolenes arbeidsvilkår, men kravet til fagmiljø og robusthet må kunne løses på andre måter enn ved en massenedlegging av tingretter rundt om i landet, sier justispolitisk talsmann Geir Toskedal i KrF til NTB.

Opposisjonspartiene er heller ikke begeistret.

– Det er uaktuelt for Arbeiderpartiet med en massiv nedleggelse av tingrettene, slik kommisjonen foreslår. Dette er gammeldags, lite kreativt og lite fremtidsrettet, sier leder av justiskomiteen på Stortinget, Lene Vågslid (Ap).

Reagerer

Både Vågslid og Sp-leder Vedum mener rapporten framstår som et bestillingsverk fra regjeringen. Vedum reagerer på at dette kommer nå, like etter valget.

– De ønsker å gjøre dette lengst mulig unna et valg. Forslaget kommer rett etter kommunevalget og i god tid før stortingsvalget, sånn at de får lagt ned alle tingrettene innen 2021. Det er en vanvittig måte å styre på, sier han.

Han mener ikke det er noe problem å opprettholde solid kompetanse også i små tingretter, og peker på at ny teknologi gjør det lettere å samarbeide på tvers av store geografiske avstander.

Kommisjonens forslag har så langt fått støtte fra Domstoladministrasjonens leder Sven Marius Urke og fra Dommerforeningen, som «i det vesentlige» slutter seg til forslaget.

 

(©NTB)