Vann trengte inn i rådhuset i Måløy i Kinn under ekstremværet Elsa. Leder av eiendomsavdelingen Frode Weltzien (i midten) fikk tirsdag morgen hjelp av Kent Hammersvik (foran) og andre frivillige til å rydde opp. Foto: Bjarne Eldevik
Vann trengte inn i rådhuset i Måløy i Kinn under ekstremværet Elsa. Leder av eiendomsavdelingen Frode Weltzien (i midten) fikk tirsdag morgen hjelp av Kent Hammersvik (foran) og andre frivillige til å rydde opp. Foto: Bjarne Eldevik
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Direktorat skal utrede kommunenes klimarisiko

Mellom ekstremværene Didrik og Elsa har Miljødirektoratet fått i oppdrag å utrede kommunenes klimarisiko. Ap ønsker seg et nasjonalt naturrisikoutvalg.

Klimarisiko

Klimarisikoutvalget skiller mellom to typer klimarisiko:

Fysisk risiko er knyttet til flom, tørke, ras, havnivåstigning, stormflo og andre klimaendringer

Overgangsrisiko er knyttet til nye reguleringer og teknologiske, økonomiske og samfunnsmessige endringer som følge av at Norge i 2050 skal være et lavutslippssamfunn.

Utvalget la fram sin rapport i 2018.
 

– Klimarisiko vil absolutt være et tema når vi nå skal lage en kommuneplan for nye Kinn kommune. Det fastslår ordfører Ola Teigen (Ap) i Kinn overfor Kommunal Rapport.

Natt til tirsdag trengte sjøvann inn i rådhuset i Måløy i gamle Vågsøy kommune, der havnivået steg til rekordhøye 287 centimeter over sjøkartnull, som følge av ekstremværet Elsa. Under en måned er gått siden forrige stormflo på Vestlandet, da under navnet Didrik.

Ordføreren selv var tirsdag morgen tørr på beina, der han befant seg i Oslo for å diskutere klima og bærekraft på KS’ kommunalpolitiske toppmøte. Men fra rådhuset i Måløy kunne rådmann Terje Heggheim berolige ham med at de slapp vannskader denne gangen også, både i rådhuset i Florø i gamle Flora kommune, og i Måløy i Vågsøy.

– Når det er flo, vet vi at vann kan trenge inn i sprekker mellom vegg og gulv. Derfor hadde vi lagt ut sandsekker, pumper og slanger. Det mest kritiske er datateknisk rom. Men de elektriske installasjonene står relativt høyt, så det gikk bra, forteller Heggheim.

– Vil dere ha bygget rådhus så nær sjøen om dere skulle bygge nytt nå?

– Av hensyn til byutviklingen er det en fordel å ha rådhuset sentralt plassert i bybildet. Men når vi bygger nytt administrasjonsbygg i Florø vil vi ta hensyn til vannstand og flo for å unngå dette. Her blir det parkeringshus i den laveste etasjen.

Endringer i arealplaner?

Regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett for 2019 at den ville vurdere om kommunene i tilstrekkelig grad tar hensyn til klimarisiko i sin arealplanlegging. Nå har Klima- og miljødepartementet (KLD) og Kommunaldepartementet sammen gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede kommunenes klimarisiko.

«Vi ber om at Miljødirektoratet gjennomgår og beskriver hva slags klimarisiko kommunene er eksponert for, hvordan klimarisiko beskrives i dag, samt gjøre en vurdering av status for kommunenes kompetanse og arbeid med å håndtere klimarisiko. Videre ønsker departementene at Miljødirektoratet vurderer hva dette betyr for både areal- og samfunnsplanleggingen», skriver KLD i et brev til direktoratet 28. januar.

Det viser til klimarisikoutvalget, som overleverte sin rapport til daværende finansminister Siv Jensen (Frp) i 2018. (Se faktaboks)

KLD peker i brevet på at kommunene står overfor nye planleggingsutfordringer, både knyttet til fysisk klimarisiko (naturskade) og overgangsrisiko (økonomiske og samfunnsmessige endringer i omstillingen til et lavutslippsamfunn). 

Klimarisikoutvalget har påpekt at kommunenes viktige rolle med å sikre et klimatilpasset samfunn bør styrkes, og at det er behov for økt kunnskap, bedre rapportering og mer systematiske analyser av klimarisikoen samfunnet står overfor.

«Det finnes i dag ikke et godt grunnlag for å vurdere om kommunene gjør en god nok jobb for å ivareta hensynet til klimaendringer og omstilling til lavutslippssamfunnet i kommunens ansvarsområder, og den klimarisikoen dette innebærer. Det finnes heller ikke en god oversikt over om kommunene gjør en tilstrekkelig god nok jobb når det gjelder å forberede innbyggerne og næringslivet på endringene som kan komme – og som bidrar til å minimere klimarisiko», heter det i brevet.

Direktoratet skal levere en delutredning innen 20. august og en endelig utredning med anbefalinger innen 15. desember.

– Både klimakrise og naturkrise

Arbeiderpartiet tar nå til orde for å nedsette et naturrisikoutvalg etter modell fra klimarisikoutvalget. 

– Vi har to parallelle globale kriser. Den ene er klimakrisen, som vi med god grunn snakker mye om. Den andre er en naturkrise. Og det er en selvstendig krise, sier Aps miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide til NTB.

Sammen med to partifeller har han fremmet et forslag for Stortinget om å nedsette et eget naturrisikoutvalg. Dette skal vurdere hvilke konsekvenser tap av natur kan få for norsk økonomi og for den finansielle stabiliteten.

I forslaget viser Arbeiderpartiet blant annet til en rapport fra FNs naturpanel, som anslår at tap av natur og forringelse av økosystemer koster verden mer enn 10 prosent av verdens samlede brutto nasjonalprodukt hvert år.

– Det handler om at vi bygger ned natur, at vi overforbruker ressurser, at artsmangfoldet forvitrer, sier Eide.