Hvilke fordeler gir det å eie KLP?

Selskaper med spesielt svak eierstyring, som KLP og OBOS, kan karakteriseres som eierløse selskaper.

KLP skal være eiet av kundene – som det så fint heter – kommuner og helseforetak. Har kommunesektoren noen fordeler av å eie KLP? Ingen, er min foreløpige hypotese.

Fra et filosofisk hjørne: Det er med stolthet at man eier et stort og verdifullt selskap, men når man ikke har noen fordeler av å eie, hvorfor skal man da eie et selskap? Hvem skal kunne tørre å omdanne KLP til et ASA?

Det er alltid veldig ubehagelig å utfordre makten. Det er nok ingen som tør å utfordre selskapet, er min neste hypotese.

Forsikringsselskapet Gjensidige ble omdannet til et ASA i 2010, og det var veldig vellykket. Hver eneste dag kan vi gå inn på nettet for å se hvor mye selskapet er verdt. I dag var det verdt 98 milliarder kroner. Kjekt å vite og veldig interessant.

KLP er et tilnærmet monopol. Er monopolbedrifter mer innovative enn andre bedrifter? Monopoler er mest kjent for å være dyre, kostnadstunge, privilegerte og vel ikke kjent for å være spesielt innovative.

Det kan være skalafordeler, men jeg tror ikke det ligger så store skalafordeler for pensjonsforvaltning.

Mange kommuner har egne pensjonskasser, og det funger godt.

Er KLP spesielt innovative? De har jo startet ny business; bank, fondsforvaltning og skadeforsikring. Dette er jo innovativt, men forklaringen ligger kanskje mest på at de har verdens beste kundebase.

Flere hypoteser:

• Hvem bestemmer i KLP? Administrasjonen i KLP.

• Hvem nyter godt av selskapsformen? Administrasjonen i KLP.

• Hvem nyter godt av skyhøye lønninger? Administrasjonen i KLP.

• KLP markedsfører seg som kommunenes beste venn. Vi får vel tro dem på det.

• KLP vil skryte av tilbakeføring av verdier og overskudd til kommunene, men KLP tjener bare det samme som en hvilken som helst annen kapitalforvalter.

• KLP kan mye om pensjon, men det er det også mange andre som kan.

Det store spørsmålet er: Hvor mye er KLP verdt? Om vi titter på regnskapet, har de tilgjengelige bufferfond over 100 milliarder kroner og i tillegg et delårsresultat til kunder på 40,6 milliarder.

De eier også et skadeforsikringsselskap, en bank og et fondsforvaltningsselskap. KLP har et mål om at solvensdekningen (ansvarlig kapital) skal ligge over 150 prosent. Solvensmargindekningen var 238 prosent per utgangen av tredje kvartal 2024.

Legg også merke til at styret ikke har noen uavhengige representanter. Et styre skal alltid være bredt sammensatt, for å skape uavhengighet og de beste beslutninger. I KLP er bare eierne og ansatte representert. Dette er ikke vanlig for større selskaper og kan også minne om en klubbkultur.

Hvem i Kommune-Norge tør å ta initiativ til et utvalg som ser på eierformen til KLP? Det må vel være en sunnmøring, for bare sunnmøringer har det i seg – å utfordre økonomiske maktbastioner.