– Advokatens råd til kommunen er fortrolig

Kommunal Rapport omtaler i dag 10 eksempler på hva KS konkret har gjort på området åpenhet og innsyn. Alle eksemplene går i retning av mindre innsyn.

KS Advokatene har spilt en sentral rolle i 7 av eksemplene vi fant på KS sin tilnærming til åpenhet:

• I fem av eksemplene har KS basert seg på råd eller saksbehandling fra KS Advokatene i forbindelse med høringsuttalelser som tar til orde for tiltak som vil gi mindre åpenhet enn i dag eller som problematiserer dagens innsynsrett.
• De to andre eksemplene gjelder råd KS Advokatene har gitt om offentlighet på oppdrag fra kommuner. I begge sakene ga KS Advokatene råd om hemmelighold som gjennom etterfølgende saksbehandling hos Sivilombudsmannen viste seg gikk lenger enn offentlighetsloven gir adgang til.

Vil ikke identifiseres med KS

Avdelingsdirektør for KS Advokatene, Tor Allstrin, er ikke enig i at KS Advokatene har gitt råd om hemmelighold som senere har vist seg være i strid med offentlighetsloven.

– Dette er  en påstand og tolkning av hendelser i to oppdrag av i alt cirka 500 advokatoppdrag over ett år. Hvilket råd advokaten gir kommunen er fortrolig, sier Allstrin.

– Ja, det finnes eksempler på saker hvor vi mener Sivilombudsmannen tar feil og gir råd om det, men i de fleste sakene vil våre råd også være i samsvar med Sivilombudsmannen sin tolkningspraksis, sier Allstrin.

Han mener det er viktig å huske på at advokater alltid representerer klientens interesser.

– Dette prinsippet er grunnleggende for det arbeidet advokatene foretar seg uavhengig av om vi er organisasjonsadvokater eller privatpraktiserende.

– Vi har en plikt til å ivareta klientens interesser og samtidig har vi en rett til ikke å bli identifisert med klientens handlinger. KS som organisasjon har en tilsvarende rett til ikke å bli identifisert med advokaten, sier Allstrin.

Han mener at taushetsplikten hindrer ham fra å kommentere hvilke råd den enkelte advokat konkret har gitt både til KS og den enkelte kommune.

– Taushetsplikten hindrer også advokatene å oppgi konkrete saker med navngitte klienter. Når en sak blir offentlig kjent, frigir det ikke det advokaten fra taushetsplikten. Vi kan ikke videreformidle våre råd uten samtykke fra klienten, enten det er KS eller en kommune eller fylkeskommune. Dette er basert på den konfidensialitet som advokat-klientrollen gir, sier Allstrin. 

Det er den samme taushetsplikten som gjør at KS Advokatene hevder de ikke kan dokumentere at kommuner i åtte av ti tilfeller får råd om å utøve merinnsyn, slik KS-direktør Lasse Hansen i dag sier at advokatene gjør.

Kan ikke instrueres av KS

Det var en klage fra Kommunal Rapport som avdekket at KS Advokatene hadde gitt kommunene et råd som Sivilombudsmannen senere konkluderte med var lovstridig, da de ga ordføreren i Herøy klarsignal om å holde et møte om rådmannens personalsak uten at møtet var kjent på forhånd.

KS-direktør Hansen ønsket ikke å instruere KS Advokatene om å etterleve rådene fra Sivilombudsmannen på bakgrunn av saken.

– Hva som vil være et godt juridisk råd i den enkelte sak kan ikke KS som organisasjon gå inn på, uttalte Hansen til Kommunal Rapports ukeavis i fjor vår. Avdelingsdirektør Allstrin er enig.

– KS Advokatene er ansatt i KS og administrativt underlagt ledelsen i KS. Ledelsen i KS kan instruere advokatene på alle områder med unntak av faglige råd, sier Allstrin. Han viser til det ulovfestete uavhengighetsprinsippet for advokater som er foreslått lovfestet av advokatlovutvalget. 

– Dette innebærer at ledelsen i KS ikke kan instruere hvilke råd vi gir i konkrete saker. Men hvilke standpunkter KS velger å ta i konkrete høringssaker er det selvsagt KS besluttende organer som avgjør, sier Allstrin. Han understreker videre:

– Med andre ord det rådet som gis av en advokat er ikke underlagt styringsretten. I motsatt fall ville en rokket ved et viktig rettssikerhetsideal.

Advokatforeningen: Skal alltid ivareta klientens interesser

Kommunal Rapport har intervjuet generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, om reglene for god advokatskikk på generelt grunnlag.

– Generelt er det slik at en advokats oppgave er å ivareta klientens interesser. Det gjelder enten klienten er en organisasjon eller en privat part, sier Smith.

– Kan en advokat som er ansatt i en organisasjon gi råd eller uttale seg på en slik måte at det kan være i strid med organisasjonens interesser?

– En advokat skal alltid ivareta sin klients interesser. Hvordan interessene ivaretas er et forhold mellom klienten og advokaten. Samtidig må selvsagt advokaten ta hensyn til lovgivningen, og kan ikke hjelpe klienten til å bryte loven. Og advokaten skal være uavhengig også av egen arbeidsgiver.

– Utgangspunktet er at heller ikke organisasjonsadvokater kan instrueres på det faglige. Hvordan stiller dette seg i medlemsorganisasjoner som styres av politikere, og der advokatene kan komme til å gi råd om betente saksområder?

– Jeg tror ikke dette kommer på spissen så ofte. Utgangspunktet er at advokater som jobber i organisasjoner i det alt vesentlige skal yte juridisk bistand til medlemmene. Bistand kan gis også til arbeidsgiver, men da er organisasjonsadvokaten i praksis å anse som internadvokat. Vedkommende må da gjennom organiseringen av virksomheten og andre egnete tiltak sikres rom til å opptre uavhengig av arbeidsgiver: Han eller hun må kunne sette foten ned og råde virksomheten fra visse handlinger uten å frykte for hvilke følger dette vil få for ham.

– Det er et grunnleggende krav til advokater at de opptrer uavhengig slik at advokatens råd og handlinger ikke påvirkes av uvedkommende hensyn. Herunder er det avgjørende at advokaten har den tilstrekkelige frihet i forhold til klientens ønsker – også der klienten er advokatens arbeidsgiver.