Åpenhetsbarometeret: Nesten 40 kommuner avslo innsyn i beredskapsplaner

I forbindelse med kåringen Åpenhetsbarometeret, som gjennomføres av Kommunal Rapport og Pressens offentlighetsutvalg, ble det krevd innsyn i kommunenes overordnede beredskapsplan.

Undersøkelsen, som legges fram i sin helhet på Åpenhetsseminaret i Pressens Hus torsdag, viser at dette innsynskravet ble behandlet på svært ulikt vis i mange av kommunene.

• 287 av landets 356 kommuner besvarte innsynskravet ved å gi innsyn helt eller delvis.
• 39 kommuner avslo først innsynskravet. Kun en av dem vurderte om de skulle gi merinnsyn, selv om de har en lovpålagt plikt til å gjøre det.

Viste ikke til hjemmel

Innsynskravet ble sendt ut til alle kommuner i landet i slutten av april i år. Innlandet-kommunen Hamar er en av kommunene som avslo innsynskravet, og deretter behandlet kommunen saken på følgende vis:

– Det første problemet er at det først ble gitt et avslag uten at det ble vist til noen hjemmel i offentlighetsloven. Det neste problemet er at vi ikke fikk noe svar på klagen før vi purret seint i august. Og det siste problemet er at vi ikke har fått innsyn, selv om de har varslet at vi skal få det. Så vanskelig skal det ikke være å få innsyn. Med det sagt. Hamar har i det minste svart, og det er bra. 31 kommuner svarte ikke i det hele tatt, sier jurist Sindre Granly Meldalen i Norsk Presseforbund.

Store hendelser

Beredskapskoordinator Hans-Erik Gaare i Hamar kommune kan bekrefte at kommunen avslo innsynskravet i kommunens beredskapsplan. I avslaget vises det til den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, krigen i Ukraina og utviklingen av sikkerhetsbildet de siste årene. Derfor valgte kommunen å avslå innsyn på nåværende tidspunkt. En konkret lovhjemmel for avslaget ble det ikke vist til.

– Det er riktig at vi ikke viste til en konkret lovhjemmel, og det er grunnen til at vi valgte å snu når vedtaket ble påklaget. Da vi skulle sendte ut dokumentene fikk vi storflommen i fanget, og ved en inkurie ble dokumentene aldri sendt, sier Gaare.

– Vurderte kommunen merinnsyn?

– Det er jeg litt usikker på. Innsynskravet ble sendt fire timer etter at vi hadde mottatt en trussel om en skoleskyting, så derfor ble nok avslaget gitt litt raskt og kontant, sier Gaare.

Medhold i klager

Pressens offentlighetsutvalg og Kommunal Rapport klaget på avslagene. Klagene førte til at 17 av kommunene ga innsyn, helt eller delvis. Til nå er åtte saker blitt behandlet av statsforvalteren. I disse sakene er alle avslagene fra kommunen blitt opphevet, og kommunene må vurdere saken på nytt. Samtlige klager som er ferdigbehandlet har vunnet fram helt eller delvis.

Tron Strand, leder i Pressens offentlighetsutvalg, sier det er skuffende at kun en av kommunene som ga avslag opplyste at de hadde vurdert å gi merinnsyn.

– Merinnsynsbestemmelsen i offentlighetsloven skal sørge for at offentlige organer ikke holder tilbake opplysninger som det ikke er grunnlag for å hemmeligholde. At kommunene enten ikke er klar over at dette eller velger ikke å gjøre det, er alvorlig, sier Strand.

– Har gitt forbedringer

Beredskapsplanene ble avslått med bestemmelser som kun gir adgang til å unnta opplysninger, ikke hele dokumenter i seg selv. Kun en av de 39 kommunene som først avslo innsynskravet opplyste at de hadde vurdert om vilkårene for å unnta hele dokumentet i sin helhet også var oppfylt.

– For mange kommuner har en del å gå på når det gjelder åpenhet. Heldigvis har vi sett vesentlige forbedringer gjennom våre årlige undersøkelser de tre siste årene. Det er bra for demokratiet, sier ansvarlig redaktør/administrerende direktør i Kommunal Rapport, Britt Sofie Hestvik.

Kritisk til håndtering

Prosessen avdekket for øvrig noen oppsiktsvekkende geografiske forskjeller. Avslagene fordelte seg slik:

• Nordland: 12.
• Agder: 10.
• Landet for øvrig: 16.

Årsakene til at kommunene i Nordland og Agder skilte seg ut, var råd kommunene i disse fylkene fikk fra beredskapskoordinatorer hos statsforvalteren. Disse ga råd om innsyn i slike planer generelt, uten at de vurdere de konkrete planene. En del av klagegrunnlaget var derfor at innsynskravet ikke var vurdert på selvstendig grunnlag fra kommunens side.

– Kommuner er lovpålagt å vurdere konkrete innsynskrav. Det kan de ikke unndra seg ved å be beredskapskoordinatorer i et annet organ om råd. Statsforvalterens beredskapskoordinatorer skal gi råd og veilede om samfunnssikkerhet og beredskap. Håndtering av kommuners innsynskrav er ikke en naturlig del av dette. Det er kritikkverdig at så mange kommuner i realiteten overlot til en utenforstående å avgjøre innsynskravet, sier Tron Strand.