Forsker vil ha deltakende budsjettering i Norge
Budsjettprosessen er altfor lukket i norske kommuner. Deltakende budsjettering kan gi mer åpenhet og større liv i lokaldemokratiet.
Det mener Einar Braathen, forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).
Braathen har studert prosessene i Porto Alegre i Brasil, og tror Norge har en del å lære av erfaringene derfra. Samtidig må Norge lage sin egen versjon av deltakende budsjettering.
- Nærkontakten mellom politikere og innbyggere i Norge er en myte. Stadig færre er aktive i de politiske partiene. Når kommunebudsjettet legges, er det de som mobiliserer flest i fakkeltog, som får innflytelse på budsjettet. Vi må spørre i hvilken grad de representerer flere enn seg selv - selv om kravene har støtte. Hvorfor skal noen tiltak bli prioritert i forhold til andre gode tiltak, spør han.
Mangler innsyn
Braathen mener deltakende budsjettering kan gi vanlige innbyggere anledning til å komme fram med gode innspill, i stedet for å drive en hard konkurranse om medienes oppmerksomhet.
- Vi har stor grad av innsyn i Norge, unntatt i budsjettarbeidet. Hvis det er rådmannen som legger fram forslaget, er det pottetett til langt ut i oktober. Du må være heltidspolitiker eller lobbyist for å få gjort noe med budsjettet. Deltakende budsjettering åpner prosessen, mener han.
Braathen tror deltakelsen vil føre til at kommunale tjenester blir bedre tilpasset hva innbyggerne faktisk etterspør, og at mer kan bli gjort.
- Vi kan få mer synergi mellom frivillige og kommunen. Én og én blir tre. For eksempel kan en velforening si at de kan bygge en vei de har ventet i 20 år på, mot at kommunen stiller med materialer. Du kan få mye mer ut av kronene.
Barn og unge
Barnas kommunestyre er et tiltak som kan ligne på deltakende budsjettering.
- Hvis du øker potten de har til disposisjon, og det er reelle, deltakende prosesser ute i skolene, har du deltakende budsjettering. Blant annet i Sevilla i Spania er det gjort mange gode erfaringer med prosessen blant barn og unge uten ordinær stemmerett.
Bystyret i Oslo avviste tidligere i år å innføre forsøk med deltakende budsjettering.
- Jeg tror ikke det lureste er å starte en ny, radikal reformidé i Norges største kommune. Men bystyret slo fast bydelene kan bruke deltakende budsjettering. I mindre kommuner, der motivasjonen er større, kan dette fungere. I Brasil og Spania går politikere til valg på å gjennomføre deltakende budsjettering, forteller Braathen.
- Er ikke dette en elitistisk bekymring, at massene ikke er politiske nok?
- Ingen vil tilbake til den tiden da vi som vanlige innbyggere ikke hadde klagerett. Hvis vi innfører deltakende budsjettering, kommer ingen til å ønske å avskaffe det igjen. Folk har rett til å delta i budsjettarbeidet. Alle får den samme muligheten, sier han.
Åpne i Trondheim
Ole Kristian Lundereng (Ap) leder finans- og næringskomiteen i Trondheim bystyre, som nylig har diskutert ideen med NIBR-forskeren.
- Prosessen er relativt ny for meg, og jeg har ikke konkludert. Ideen er god. Vi må finne en form som passer Trondheim. I plan- og bygningsloven er det slått fast at borgerne skal delta i prosessen. Vi kunne tenke oss en tilsvarende ordning for å fastlegge budsjettet, sier Lundereng.
Tidligere stortingspolitiker for SV, Audun Lysbakken, tok i valgkampen til orde for at kommunene bør starte forsøk med deltakende budsjettering.
- Vitsen må være at folk får reell makt, og ikke bare er et rådgivende organ. Noe av det mest demoraliserende i dag, er at det lokale engasjementet er altfor lite. Deltakende budsjettering er en effektiv måte å stimulere det på, mener Lysbakken.
- Men er ikke dette lokalpolitikernes jobb, og tør du slippe en slik modell løs på et folk der mer enn hver femte stemmer Frp?
- Du må ha en grunnleggende tro på folk i en slik modell. Det representative demokratiet trenger utfylling. Jeg håper en del kommuner som styres av de rød-grønne synes dette er spennende. Det beste er å prøve modellen ut i praksis.