Det manglende samsvaret mellom journalen og virksomhetens faktiske dokumentasjon øker i takt med den digitale transformasjonen. Plikten til journalføring bør fases ut, mener riksarkivar Inga Bolstad og Arkivverket. Foto: Arkivverket/Berre
Det manglende samsvaret mellom journalen og virksomhetens faktiske dokumentasjon øker i takt med den digitale transformasjonen. Plikten til journalføring bør fases ut, mener riksarkivar Inga Bolstad og Arkivverket. Foto: Arkivverket/BerreArkivverket/Berre
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Vil ha slutt på plikten til å føre journal

Arkivverket mener dagens regler for journalføring av dokumenter fungerer så dårlig at de foreslår å skrote hele ordningen.

Journal

«Journalføring ble innført i 1740 for at kongen og Rentekammeret selv skulle ha oversikt over prosesser og beslutninger. Journalen var opprinnelig en liste over inngående korrespondanse og påtegning om håndtering, mens utgående korrespondanse framgikk av kopibok. Innføringen av journal som metode ble et viktig verktøy for å holde orden og finne igjen dokumenter i arkivene. Journalen blir fortsatt beskrevet som nøkkelen til offentlig innsyn og et avgjørende virkemiddel til å gi allmennheten reell innsynsrett»

(Fra NOU 2019:9 Fra kalveskinn til datasjø)

Riksarkivar Inga Bolstad og Arkivverket er dermed på linje med arkivlovutvalget, som i vår la fram forslag til ny arkivlov.