Arbeid som kan innebære særlig fare for liv og helse

Begrepet «særlig fare for liv og helse» er ikke nærmere definert i loven, men ordlyden tilsier at det kreves mer enn «farlig» arbeid. Ifølge forarbeidene tas det sikte på «arbeid hvor risikoen er høyere enn normalt, eller hvor risikoforholdene er uvanlige». Standarden i aml. § 1 jf. §§ 7 og 8 om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, samt de strenge krav til internkontroll av sikkerheten som følger av internkontrollforskriften, tilsier imidlertid at kravet til faremomentet ikke bør settes for høyt.

Det foreligger verken uttalelser fra Arbeidstilsynet eller rettspraksis som angår tolkning av bestemmelsen. For arbeidsplass hvor det utføres bygge- og anleggsvirksomhet, inneholder byggherreforskriften en ikke-uttømmende definisjon av arbeid som kan innebære «særlig fare for liv og helse».

Kategoriseringen vil kunne være veiledende også utenfor forskriftens egentlige anvendelsesområde. Den omfatter blant annet arbeid hvor personer kan bli utsatt for ras, synke i gjørme eller skadet ved fall eller fallende gjenstander; arbeid som utsetter personer for visse kjemiske eller biologiske stoffer; arbeid nær høyspentledninger; arbeid som innebærer risiko for drukning; arbeid i sjakter, tunneler o.l., arbeid som innebærer bruk av dykkerutstyr; arbeid som innebærer bruk av sprengstoff, og arbeid med montering eller demontering av prefabrikkerte elementer.

Arbeid som utføres i kommunesektoren vil således lett kunne falle innenfor anvendelsesområdet for aml. § 12 nr. 4 bokstav b.

Trolig må risikovurderingen være objektiv, uten hensyn til det arbeidet som ellers foregår i virksomheten, arbeidernes erfaring og hensiktsmessigheten av å gi særlige instrukser. Spørsmålet blir om en vurdering av risikoen ved arbeidsoppgavene tilsier klare prosedyrer for at arbeidet skal medføre noen risiko for liv eller helse. Er svaret ja, kreves det en egen arbeidsinstruks, enten en slik instruks anses som hensiktsmessig eller ikke.

Foreligger det særlig fare for liv og helse, skal det utferdiges egen arbeidsinstruks om hvordan arbeidet skal utføres og hvilke sikkerhetsforanstaltninger som skal iakttas, herunder om særlig instruksjon og tilsyn. Etter forholdene vil instruksen kunne gis muntlig, men den må være noenlunde konkret og gi en tilstrekkelig grad av rettledning eller veiledning.

Det kreves trolig klare, systematiske og spesifikke instrukser om hvordan arbeidet i sin helhet eller i bestemte situasjoner, skal utføres. Enkle uformelle beskjeder i forbindelse med arbeidet er neppe tilstrekkelige.

Hvor omfattende instruksen skal være vil måtte vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Formålet med bestemmelsen og arbeidsgiverens instruksjons- og opplæringsplikt i aml. § 4 annet ledd bokstav 1, tilsier imidlertid at instruksen må inneholde regler, anvisninger, veiledninger mv. som er omfattende nok til å redusere den særlige risikoen.

Skrevet av: Jane E. Wesenberg