Bodø og Skjerstad krangler om bredbånd

- Dette for lang tid. Det er halvannet år siden Kommunaldepartementet bevilget penger for å gi bredbånd til Skjerstad, som gulrot i forbindelse med kommunesammenslåingen, sier tidligere ordfører i daværende Skjerstad kommune, Sven-Åke Hagen.

1. januar i år ble Skjerstad og Bodø slått sammen, og skjerstadværingene venter utålmodig på bredbånd. Problemer med anbudsrundene er én forklaring på at det har tatt tid. Bodø kommune er nå for andre gang klaget inn for rettssystemet på grunn av uklarheter i konkurransegrunnlaget. Denne gang går saken til retten på grunn av en klage fra selskapet Salten bredbånd. Saken kommer opp i neste uke.

Etter første anbudsrunde gikk selskapet Catch til sak, og da ble kommunen dømt for å ha brutt reglene for offentlige innkjøp.

Lovet 5 millioner

Nå spekuleres det i om Telenors løsning, som ble foretrukket i anbudsrunde to, men som er under midlertidig forføyning fordi saken skal behandles i retten, er god nok. Sven-Åke Hagen mener det lå i løftene fra departementet og Bodø kommune at en fiberoptisk bredbåndsløsning skulle velges.

- En av grunnene til at vi ønsker fiberkabel, er at arbeidsoppgaver skal kunne flyttes fra Bodø til kommunehuset i Skjerstad, sier han.

Og private næringsdrivende har antydet at det kan bli nyetableringer i distriktet, dersom infrastrukturen blir god nok, påpeker han.

I tilsagnsbrevet Bodø fikk da kommunen søkte Kommunaldepartementet om støtte til bredbåndsutbygging, står det at departementet bevilger 5 millioner kroner i ekstra skjønnsmidler til en «fullverdig fiberbasert bredbåndsløsning» mellom Skjerstad og Bodø. Beløpet kan økes til 8 millioner ved behov.

Hagen mener Telenors tilbud ikke samsvarer med forutsetningene i departementets tilsagn.

«Godt nok»

Ifølge innkjøpssjef Øystein Nilsen i Bodø kommune var minimumskravet i kravspesifikasjonen 100 megabit. Det vil si at 79 enheter i Bodø/Skjerstad skal få 100 megabit båndbredde på hver lokasjon, og dette skal igjen spres til de ulike brukerne.

Lektor Gisle Hannemyr ved Universitetet i Oslo sier det ikke tvil om at 100 megabit er et bredbånd med god kapasitet. Han legger til at dersom man ønsker såkalt triple-play, hvor man både kan få TV, telefon og høyhastighets Internett, er 6 megabit ut til den enkelte forbruker det som trengs.

- Men det finnes også bredbånd ned til en halv megabit, sier han.

Bodø-ordfører Odd Tore Fygle lover at Skjerstad skal få et bredbånd som er «godt nok».

- Den aktøren som er foretrukket, vil gi en løsning som er bra. Med de kravene som stilles, blir tilbudet mer enn godt nok til å dekke det behovet som er i dag, sier han.

Fygle påpeker at avtalen gjelder for fem år, og at kommunen ikke kan ta høyde for endringer mange år fram i tid.

Rådgiver Hans Petter Gravdal i Kommunaldepartementet sier at departementet skal ha tilbakemelding fra Bodø kommune om hvilken løsning som blir foretrukket, etter at saken er ferdigbehandlet i retten.

- Vi er opptatt av at folk i Skjerstad ikke skal komme skuffet ut av dette, sier Gravdal.


Bredbånd:

• Bredbånd er et tjenestetilbud som gjøre brukeren i stand til å hente eller selv sende store mengder digital informasjon.
• I 2004 var 23 prosent av norske husstander tilknyttet tjenesten.
• Bredbånd er ikke en stor, bred kabel, men beskriver en tjeneste der tilgang til informasjon er lettere og mye kjappere enn ved bruk av tradisjonell telefonlinje eller ISDN.
• Forskjellige leverandører tilbyr ulike typer bredbånd, fra det såkalte ADSL, som overføres i det tradisjonelle telenettet, til fiberkabel som legges i jorda.
• Ikke alle vil si at ADSL er bredbånd, men tjenester med kapasitet over ISDN- dvs. over 0,128 megabit - markedsføres som bredbånd. I regjeringen utredning «Bredbånd til hele landet» beskrives bredbånd som overføring av minst 2 megabit i sekundet.

Kilde: www.bredbandsporten.no