Rapport: Ingen kommuner klarer å oppfylle alle lovkrav

Hvor mange lovkrav som kommunene egentlig skal oppfylle, har ikke konsulentene i Menon Economics funnet ut, men de regner med at det dreier seg om flere tusen.

Konsulentselskapet har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet sett på 40 utvalgte indikatorer innenfor elleve ulike områder hvor kommunen har ansvar. Målet har vært å finne ut hvor mange kommuner som sliter med å løse lovpålagte oppgaver.

Konklusjonen, basert på data fra 262 kommuner, er at ikke én eneste kommune klarer å oppfylle alle lovkrav.

Graden av lovoppfyllelse varierer mellom 50 og 99 prosent, ifølge deres beregninger. Snittet ligger på noe over 80 prosent, mener konsulentene, som peker på at det er store forskjeller mellom kommunene.

Tverrfaglige miljøer

Aller vanskeligst er det å oppfylle lovkrav som krever at kommunen har spesialiserte og tverrfaglige miljøer. Det har de behov for når de skal løse oppgaver som konsekvenser av kommuneplanens arealdel eller oppgaver innenfor barnevern, rus og psykiatri, fremgår det av rapporten.

Konsulentene mener det er lovoppfyllelse for plankrav og tilsynskrav som er spesielt vanskelig for kommunene. Her har de funnet en gjennomsnittlig lovoppfyllelse på henholdsvis 65 og 68 prosent.

De mener også det her er en klar sammenheng mellom hvor mange innbyggere det er i kommunen og hvor godt kommunen ivaretar både plankrav og tilsynskrav. Mindre kommuner er ikke så flinke som større kommuner til å oppfylle kravene på disse områdene, fastslår konsulentene.

Funnene er i tråd med det konsulentene har fått av tilbakemeldinger fra både statsforvaltere og kommuner de har vært i kontakt med. Statsforvalterne har nemlig rapportert at mange, men spesielt mindre kommuner kan ha begrenset juridisk kompetanse og forvaltningskompetanse. Det kan gå ut over områder som byggetilsyn og byggesak, planer og klima og miljø i arealplanleggingen, heter det i rapporten.

Oppsummert peker rapporten på at det er kommuner med få innbyggere, lav sentraliseringsgrad og lite økonomisk handlingsrom som har størst utfordringer med å løse de lovpålagte oppgavene.

Statsforvaltere som konsulentene har vært i kontakt med, opplyser at det vel så ofte som det økonomiske handlingsrommet, kan problemet være å tiltrekke seg og beholde fagkompetanse. Mindre kommuner er i større grad sårbare for fravær og vakante stillinger, noe som gjør det vanskelig å få til gode fagmiljøer.

Kan bli verre

Konsulentene understreker at ikke alle landets kommuner inngår i undersøkelsen. Årsaken er at de ikke har fått rapportert inn nok data fra alle.

Når de så har undersøkt hvilke kommuner som ikke har levert data, finner de at disse kommunene systematisk er mindre og mer perifere enn gjennomsnittet. Dermed antar konsulentene at sammenhengen mellom kommunestørrelse og oppfyllelse av lovkrav ville vært enda tydeligere om alle landets kommuner hadde vært med i undersøkelsen.

• Les også: Prinsipp under press

Med tanke på framtida peker konsulentene på at mange små kommuner opplever fall i folketallet, flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. Derfor tror de at det i tida framover kan bli enda vanskeligere for små distriktskommuner å oppfylle kravene i de lovpålagte oppgavene. Dette kan gjøre at forskjellene mellom kommunene øker.

Redusere antall krav

Som mottiltak kommer konsulentene med noen forslag, blant annet at staten må redusere antall lovkrav. At ingen kommuner klarer å ivareta alle lovkrav, kan tolkes som et tegn på at kravene er blitt for mange, mener konsulentene. Økt realisme i omfanget, kan bidra til at kommunene tar oppgavene mer på alvor, skriver de.

Andre og mer inngripende tiltak kan ifølge rapporten være å føre strengere kontroll med kommunene og ansvarliggjøre dem i større grad enn i dag. Konsulentene peker på at å bryte regelverket i dag har få konsekvenser for kommunene, og mener et tiltak kunne være å innføre en variant av Robek for kommuner som ikke oppfyller lovpålagte krav.

Samtidig peker de selv på at dette vil hjelpe lite, om ikke de grunnleggende forutsetningene for å gjøre oppgavene er til stede. Derfor foreslår de også at statsansatte kan tilby kommunene kompetanse, slik at de kan følge loven.

Et annet tiltak kan være å gi større kommuner ansvar for utvalgte oppgaver også utenfor sin egen kommune. Dette kan eksempelvis gjelde innen fagområder som barnevern, rus og psykiatri. Ulempen vil ifølge konsulentene være at et slikt tiltak vil være brudd på generalistkommuneprinsippet.

Pålegge samarbeid

Ytterligere tiltak kan være å pålegge småkommuner å samarbeide, slik at de kan få tilstrekkelig store fagmiljøer.

Et siste forslag er å flytte oppgaver fra kommunen til staten eller fylkeskommunen, slik at antallet oppgaver reduseres. Dette er noe konsulentene selv karakteriserer som «et drastisk tiltak» som vil gå på bekostning av lokal selvråderett.