Skjerper reglene for bruk av kommunevåpen

- Det har vært en del usikkerhet rundt bruken av kommunevåpen, og noen konflikter. Derfor har vi laget et normalreglement, forteller Kaare Seeberg Sidselrud i Norsk Heraldisk Forening.

Reglementet er nå vedtatt av KS som en veileder for kommuner som gjerne vil bruke våpenet riktig, men som ikke helt vet hvordan.

Ifølge Sidselrud er den hyppigste misforståelsen at våpen og logo er det samme. Mens en logo alltid skal se lik ut, kan et våpen forandre seg etter bruk. Gull kan bli til gult på trykk, og skjoldformen fjernes ved bruk på flagg. Det viktigste er at fargene og innholdet oppfattes lett der det blir brukt.

- Det har vært noen konflikter mellom kommuner og produsenter av suvenirer. Man kan ikke bruke et kommunevåpen kommersielt uten å spørre kommunen. Men det har aldri kommet så langt som til rettssak, sier Sidselrud.

Strid om farge

Et annet stridstema har vært fargebruken. En kunstner som hadde laget et våpen, mislikte at kommunen endret grønnfargen ved bruk på skilt, papir og pins. Men er våpenet vedtatt ved kongelig resolusjon, er det grønnfargen som er vedtatt, ikke sjatteringen. Man skal velge den reneste klare fargen innen hver farge, men det kan altså se ulikt ut fra flagg til papir til våpenskjold.

En annen konflikt de senere årene, gjelder våpenskjold med murkrone, som veivesenet ikke ville bruke på skilt.

- Der la veivesenet seg oppi noe de ikke hadde noe med. Er våpenet godkjent med krone, kan det brukes slik, ifølge Sidselrud.

Ikke godkjent våpen

En del kommuner har «våpen» som ikke er godkjent ved kongelig resolusjon. Eller rettere sagt: Er de ikke godkjent, er de ikke våpen, men kommunemerker. Merkene er ikke våpen fordi de er i strid med de heraldiske reglene.

Det vanligste problemet er at merket har for mange symboler. Det skal være ett motiv, og dette kan gjentas tre ganger.

De fleste kommuner som ikke har fått sitt merke godkjent, bruker det som vanlig våpen, men da har det ikke helt den samme rettsbeskyttelse.

Kommunevåpenet er kommunens eiendom og kan ikke brukes av andre uten særskilt tillatelse. Misbruk av kommunevåpen er faktisk i strid med straffelovens paragraf 328 nr. 4.

- Vi er strenge på dette i Norge. Kommunen og ikke folket eier våpenet. I Sveits, for eksempel, eier folket våpenet, og da kan flere innen kommunen bruke våpenet fritt, sier Sidselrud.

I Norge er det også slik at for eksempel historielaget kan skrive om kommunevåpenet på sitt nettsted og legge det ut som en illustrasjon. Men laget kan ikke sette våpenet øverst på nettstedet, slik at det ser ut som om dette er kommunens side.

Få nye våpen

Alle kommuner har nå våpen eller kjennemerke, og nye våpen oppstår bare ved kommunesammenslåinger. De nyeste er fra Vindafjord og Re.

Re laget et helt nytt kommunevåpen. Da Vindafjord og Ølen slo seg sammen, beholdt man fargene fra det ene og motivet fra det andre. Da Kristiansund og Frei ble én kommune, ble Kristiansunds våpen videreført.