Store gebyrforskjeller: Huseierne ber politikere stille administrasjonen til veggs

Bor du i Gildeskål, Krødsherad, Tokke, Vinje eller Modalen betaler du ingenting for å få byggesaksbehandlet en enebolig i 2022. I Tønsberg må du derimot ut med 45.525 kroner i byggesaksgebyr for en enebolig med sekundærleilighet. 

Generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund reagerer på forskjellene, som har vart over år.

– Vi anerkjenner at det kan være årsaker til gebyrforskjellene, fordi kommunene har ulike forutsetninger. Men når forskjellene er så store, mener vi det er grunn til å spørre om det kan være riktig. Har de dyreste kommunene beregnet selvkost rett? Er de effektive nok i byggesaksbehandlingen? sier Meyer.

Han utfordrer kommunepolitikere til å stille administrasjonen til veggs i forbindelse med budsjettbehandlingen i høst.

– Vi forventer at politikerne retter større oppmerksomhet rundt de selvkostfinansierte tjenestene. De bør utfordre administrasjonen til å gi en beregning for de selvkostfinansierte tjenestene fremstilt slik at de er mulige å forstå. Og at de bør utfordre administrasjonen på effektivitetsnivået på den delen av tjenesteproduksjonen, sier Meyer.

Her økte gebyret mest

Landssnittet for byggesaksgebyr for en enebolig økte fra 15.516 kroner i 2020 til 16.387 kroner i 2022, viser tall fra SSB/Kostra. Ifølge Kostra-tallene ligger Tønsberg på topp i byggesaksgebyr for 2022, med 45.525 kroner.

Virksomhetsleder Anne Beate Hekland i Tønsberg kommune skriver i en e-post at Tønsberg har rapportert inn feil tall til SSB. Byggesaksgebyret for en enebolig uten sekundærleilighet er i år 30.150 kroner. Satsen på 45.525 kroner gjelder for enebolig med sekundærleilighet.

I så fall ligger Asker helt på topp. Der er byggesaksgebyret for en enebolig over 200 kvadratmeter 44.520 kroner i år. Nøyer man seg med en enebolig av mer beskjeden størrelse, slipper man unna med 41.340 kroner i gebyr.

På tre år har gebyrsatsen for enebolig økt med 6.570 kroner i Tønsberg. Fra 2020 til 2021 fordi politikerne ønsket å øke selvkostgraden, som da var på 79 prosent.

I desember i fjor vedtok kommunestyret i Tønsberg å øke byggesaksgebyret med 10 prosent for å dekke inn to nye stillinger på byggesak. Begrunnelsen var blant annet at økt saksmengde hadde gjort at saksbehandlingstiden for byggesaker var blitt for lang.  Etter den nye gebyrøkningen ville selvkostgraden være på 89 prosent.

(Artikkelen fortsetter etunder kartet.)

Rapport: Usikre kommuner

I september 2021 lanserte Kommunal- og distriktsdepartementet en ny veileder for beregning av selvkost og gebyrforskrift i byggesaker. Formålet var å hjelpe kommunene med å utforme riktigere og likere gebyrer på byggesaksområdet.

Den nye veilederen kom på bakgrunn av rapporten «Hva er årsakene til forskjeller i kommunale plan- og byggesaksgebyrer?». Den ble utarbeidet av Oslo Economics i 2018, på oppdrag fra KS.

Rapporten pekte på at regelverket for beregning av selvkost var upresist, og ga kommunene stort rom for skjønn. Den anga også at kommunene var usikre på hvilke kostnader de skulle legge inn i regnestykket, og anbefalte en generell klargjøring av det rettslige hjemmelsgrunnlaget for beregning av plan- og byggesaksgebyrer.

En annen mulig årsak var politiske og strategiske hensyn. For selv om kommunene ikke har lov til å ta inn mer i byggesaksgebyrer enn selvkost, kan politikerne velge å subsidiere tjenesten. 

I 2021 tok 180 kommuner inn mindre i gebyrer for bygge- og plansaksbehandling, oppmåling, kart og seksjonering enn det kostet å produsere tjenesten, ifølge Kostra-tall. 14 kommuner tok inn for mye, og må sette overskuddet til side for framtidig finansiering av tjenesten.

Ber om oppmerksomhet

Meyer sier han er klar over at de fleste lokalpolitikere er politikere kun på fritiden, og at de derfor må prioritere tiden hardt. Overskudd på selvkostfinansierte tjenester kan ikke lovlig brukes til andre formål, og får ofte mindre oppmerksomhet.

– Det ønsker vi at lokalpolitikerne endrer på. Vi tror at flere kritiske spørsmål og mer oppmerksomhet kan være viktige bidrag til å øke effektiviteten og dempe gebyrveksten, sier Meyer.

Han tror ikke at løsningen er en statlig bestemt sats for byggesaksgebyrer.

– Vi forstår at kommuner med størst utbyggingspress på begrensede arealer har en mer kompleks byggesaksprosess, som vil kreve mer arbeidstid enn kommuner med en annen ramme rundt seg. Det er likevel grunnlag for å stille spørsmål ved at gebyrforskjellene er så store som disse undersøkelsene viser, sier Meyer.