Tre råd for å skape en langsiktig bærekraftig økonomi.
Forslag til ny kommunelov ble nylig lagt frem og er nå ute på høring. Selv om mange av hovedtrekkene er bevart, er det flere spennende og gode forslag til endringer - også innenfor økonomiforvaltningen.
Et gjennomgående grep som gjøres er å styrke det kommunale selvstyret. Innen økonomiforvaltningen betyr det blant annet å trygge det finansielle grunnlaget slik at kommunen er i stand til å ivareta den omfattende tjenesteproduksjonen til innbyggerne - både i dag og i morgen.
Les mer: www.kommunalbanken.no
En utfordring er å utforme regler som ivaretar økonomisk handlingsrom, også for fremtidige kommunestyrer. Og det skal gjøres uten at de konkrete kravene til budsjettbalanse og gjeldsbyrde blir for rigide. Langsiktig bærekraft altså.
Fra utvalgets innledning om økonomiforvaltningen forklares det enkelt og godt:
«Utvalgets forslag innebærer en lov som sterkere fremhever kommunestyrets ansvar for en langsiktig økonomiforvaltning, men uten at det innføres detaljerte og inngripende krav til eksempelvis størrelsen på årlige budsjettoverskudd eller en maksimalt gjeldsnivå for den enkelte kommune. Forslaget bygger på at det kommunale selvstyret vil stå sterkere der de folkevalgte i samspill med administrasjonen etablerer lokale handlingsregler og en økonomisk politikksom ivaretar økonomien over tid.»
Kravene til en langsiktig bærekraftig økonomiforvaltning er tatt inn i en generalbestemmelse i § 14-1, mens det i § 14-2 listes opp en rekke plikter for økonomiforvaltningen. En av pliktene som foreslås lovfestet er at kommunestyret selv skal vedta «finansielle måltall for utviklingen av kommunens eller fylkeskommunens økonomi». Bruk av gode økonomiske måltall mener Kommunalbanken er helt avgjørende for å ivareta en bærekraftig økonomi på lang sikt.
Så hvordan sikrer man bærekraftig økonomi på sikt?
Bruk av gode økonomiske måltall er helt avgjørende.
Ut fra Kommunalbankens erfaringer i dialog med kommunene, er det per i dag stor variasjon i hvor stor grad kommunene bruker slike måltall i den økonomiske styringen. Fokuset er ofte på å få saldert et budsjett i balanse, og kanskje klare en prosent eller to i netto driftsresultat i økonomiplanperioden. Selvsagt er det også mange kommuner som er gode på dette området og som flere kan lære av.
Kommuner som lykkes i dette arbeidet har ofte gjennomført en grundig prosess med å utarbeide og velge måltall som passer for kommunen. Det vil ikke nødvendigvis være slik at en vekstkommune med høye frie inntekter og store fond bør styre etter de samme måltallene som en fraflyttingskommune med lav skatteinngang. Variasjonen mellom kommunene i Norge er stor og det vil også måltallene være.
Stor grad av forankring vil også være avgjørende for om en kommune lykkes med å styre etter de finansielle måltallene og oppnå handlingsrom og bærekraft.
Det hjelper lite om økonomisjefen og rådmannen lager en økonomiplan som oppfyller alle kravene om måloppnåelse dersom denne ikke er i samsvar med de folkevalgtes ønsker og prioriteringer. På samme måte kan et nytt kommunestyre ha andre prioriteringer og preferanser om pengebruk enn et avgående kommunestyre.
Er de økonomiske måltallene godt forankret både i administrasjonen og blant de folkevalgte har kommunen bedre forutsetninger for over tid å bygge en bærekraftig økonomi og skaffe seg et handlingsrom.
Økt fokus på langsiktig bærekraft vil også gi økt fokus på kommunens gjeld. Lån skal som kjent betales tilbake en gang i fremtiden, og et låneopptak påfører dermed fremtidige kommunestyrer betalingsforpliktelser. Gjelden i de fleste kommunene har økt betraktelig de siste årene og gjeldsveksten i sektoren har vært høyere enn inntektsveksten. På lang sikt er ikke en slik utvikling bærekraftig.
Kommunalbanken mener at et måltall for gjeld bør være obligatorisk for alle kommunene å utarbeide og styre etter. Kommuner som i dag benytter måltall for gjelden har ulik tilnærming og eksempler på måltall kan være: gjeld pr innbygger, gjeld i % av inntekter, nye lån i forhold til årets avdrag, grad av egenkapitalfinansiering av investeringer og absolutte rammer for gjeld. Uansett hvilket måltall man velger å styre etter mener vi det er viktig måltallet er godt forankret og tilpasset kommunens situasjon.
Gjør det enkelt og vær enige!
Økt gjeld og i mange tilfeller mer kompleks gjeldssammensetning gir økte utfordringer med oppfølgning og rapportering av gjelden. Kommunalbanken tilbyr sine kunder KBN Finans, et komplett verktøy for gjeldsforvaltning som vil kunne være til hjelp i gjeldsstyringen. Les mer om KBN Finans her.