Universell utforming har stått øverst på planleggingsarket når Trondheim kommune har anlagt nye og rehabilitert gamle parker. Det har gjort Trondheim til en foregangskommune for uterom for alle.
I den historiske bydelen Lade, har Trondheim kommune bygget en aktivitets- og sansestimulerende park. Den prisbelønnede Ladeparken hviler på restene av et gammelt sirkusområde og en nedlagt flyplass. Denne høstdagen, da vi er på befaring, runger barnestemmene gjennom parken.
Noen bydeler unna flyter Nidelven stille gjennom byen. Her tester synshemmede Gunn Halmøy den renoverte Gåsaparken. Hun finner enkelt og greit veien ned til elvebredden.
Noen steinkast lenger opp ligger en parkeringsplass for 250 biler. Den er imidlertid usynlig, fordi taket er utformet som en park – Finalebanen. Her er Birger Timestad (86) på rusletur med rullatoren.
Hva har de tre parkene til felles? De er lett tilgjengelige for alle. Det er ikke tilfeldig.
– Hovedprinsippene for universell utforming er lagt til grunn for formgivingen av alle parkene, forteller Solveig Dale, rådgiver i universell utforming i Trondheim kommune.
Hun mener det var avgjørende for det gode resultatet at universell utforming lå som premiss allerede tidlig i planarbeidet, og dermed ble integrert i en helhetstanke rundt hvordan parkene skulle utformes. For gode løsninger kommer ikke av seg selv.
Resultatet er parker med god fremkommelighet og et bevisst materialvalg, som det er enkelt å orientere seg i, og som bidrar til at flere kan bruke parkenes ulike soner.
Gangveiene har fast dekke – fast grus eller asfalt med og uten barrikadesteindekke, som er pålimt grus i ulike farger. Her ruller både rullestoler og rullatorer, barnevogner og trehjulssykler lett, uten å skli.
Kanter, steiner og murer har tydelige kontrastfarger, som gjør det lett å orientere seg for svaksynte. Møblerings- og aktivitetssoner er adskilt fra gangveien. Dermed dannes naturlige ledelinjer gjennom parkanleggene.
– Det er viktig å ha nok benker langs gangveiene, og at de trekkes ut fra gangsonen så den er fri for hinder, påpeker Solveig Dale.
(Teksten fortsetter under bildet)
– Kvaliteten viser seg i detaljene: Utforming og plassering av benker og bord er for eksempel slik, at selv rullestoler kommer lett inntil. Alle lekeapparater har gummidekke under, som gjør det mulig å komme inntil med både rullestoler og barnevogner også der, legger hun til.
Ladeparken, den største av de tre, har dessuten en informasjonstavle med blindeskrift og en taktil – eller følbar – merking i belegget på tvers av gangveien. Merkingen indikerer hvor informasjonstavla står for mennesker med nedsatt syn.
– Når vi er bevisste på detaljene og tar helhetsgrep for universell utforming, får vi funksjonelle og flotte omgivelser for alle, sier Dale.
Det er blitt lagt merke til: Ladeparken ble kåret til Norges beste uterom i klassen for byer i 2013, der tilgjengelighet er ett av kriteriene.
– Det satte vi stor pris på, sier Marit Solum, landskapsarkitekt i Trondheim kommune og prosjektleder for Ladeparken.
Siden 2005 har Trondheim vært pilot- og ressurskommune i Kommunal- og moderniseringsdepartementets nasjonale satsing på universell utforming av blant annet offentlige uterom.
– Formannskapet vedtok den gang at prinsippet om universell utforming skulle legges til grunn for all planlegging og utførelse i kommunen. Vi har derfor jobbet målbevisst, sier Solum.
Vi er på befaring i Ladeparken en solfylt høstdag, mens mange av byens innbyggere ennå slumrer. Det gjør ikke Henrik, Elin og Johan fra Lade barnehage, som er på tur i parken. Nå er de travelt opptatt med å flytte steiner i den vintertørrlagte dammen.
(Teksten fortsetter under bildet)
– Vi bruker Ladeparken innimellom, forteller pedagogisk leder Roy Vikesland.
Han setter pris på de mange sansestimulerende aktivitetene, som har sirkus som tema. Barna er særlig fasinert av vannrenna, som transporterer årets siste vanndråper gjennom parken før den stenges av for vinteren.
Vannet er et bærende element, der det renner gjennom hele parken og samler seg i en dam, der barna kan hoppe fra stein til stein. Lyden av rislende vann og glade barnestemmer skaper liv. Vannlyden er også et orienteringselement for synshemmede langs hovedgangveien i parkanlegget.
– Etter fem års drift registrerer vi at Ladeparken brukes mye, også av barnehager og skoler. Mer enn forventet, faktisk, forteller Marit Solum.
Det er dessuten planlagt en omfattende boligutbygging tett inntil parken. Utbyggerne vet å utnytte nærheten til parken i markedsføringen. Dermed ligger alt til rette for at enda flere vil finne veien hit.
I Gåsaparken ved Nidelven møter vi Gunn Halmøy fra Blindeforbundet i et sannhetens øyeblikk. Hun skal teste den nye hovedtrappen og gangveien ned mot elvebredden, der noen ender padler rundt uten å bry seg nevneverdig om utformingen. Med stokken langs den naturlige ledelinjen – som dannes mellom gangvei, kantstein og gress – finner hun enkelt og greit veien.
(Teksten fortsetter under bildet)
Gunn er imponert over tilkomsten i den renoverte parken, der elven hadde vasket vekk den gamle trappen. Hun er spesielt opptatt av rekkverkets utforming:
– Dette er godt og vakkert gjort, registrerer hun
Landskapsarkitekt Jorunn Munkeby i Trondheim kommune har vært prosjektleder for arbeidet og smiler tilfreds i bakgrunnen.
– Men rekkverket ned mot elven bør merkes, gjerne med refleks, slik at svaksynte kan se det i dårlig lys, mener Halmøy, og legger til at belysning av gangveier er viktig.
– Det også hadde vært fint med enda mer lys ved inngangen og i parken.
– Her spilte jeg fotball under krigen, sier Birger Timestad (86), mens han rutinert håndterer rullatoren. Vi skuer utover Finalebanen park ved St. Olavs hospital.
Han synes det er lett å ta seg fram med rullatoren på de faste og fargerike stiene, og han liker de nye omgivelsene.
– Fargene kvikker opp, sier Timestad.
Bare et trenet øye kan se at de vakkert utformede plenene, stiene med alfabetet inngravert i belegget, klatrevegger, bordtennisbord og lekeapparater utgjør taket på et underjordisk parkeringsanlegg.
Finalebanen innbyr til stimulerende aktiviteter for ulike aldersgrupper. Den diagonale hovedgangveien, som binder aktivitetstilbudene sammen, blir også brukt som snarvei til sykehuset. I tilknytning til parken er det også fotballbane samt en flerbruksflate i betong. Om sommeren brukes den til blant annet basketball og skating, om vinteren islegges den til skøytebane.
– Har man bevissthet og kunnskap om de rette grepene når man planlegger uterom og bygninger, så koster det ikke mer å utforme så alle kan bruke dem, avslutter Solveig Dale, som mener kombinasjonen solid politisk og administrativ forankring, økt kunnskap blant kommunens ansatte og en egen rådgiver i universell utforming i byutviklingsavdelingen, har vært nøkkelen til suksess i Trondheim.