Tillit til kommunepolitikere er nødvendig for å få demokratiet til å fungere, sier tidligere utenriksminister og statsminister i Sverige. Og denne tilliten må politikerne gjøre seg fortjent til, sier Carl Bildt til Kommunespeilet. (www.ks.no/kommunespeilet)
Nylig besøkte han Norge for å snakke om politisk lederskap i forandringens tid. Et tema han kjenner godt til etter å ha vært politiker i store deler av sitt liv.
- Å være politiker i vår tid er ofte mer krevende enn tidligere. Blant annet er politikerne mer synlige, og deres løfter blir sjekket og fulgt opp av både media og privatpersoner som er interessert i politikk. Folkets krav, forventninger og ønsker til dem som styrer øker. Samtidig er folk raske til å kritisere dersom de som sitter med makta ikke styrer sånn som de har sagt, eller at de tar det folk mener er uriktige beslutninger. Blant annet har tilgangen til sosiale medier gjort at mange raskt ytrer sin misnøye over at «systemet» ikke fungerer eller jobber i deres disfavør, sier Carl Bildt.
Han er opptatt av at folket må ha tro på og tillit til sine politikere, både lokalvalgte og rikspolitikere, for at samfunnet og demokratiet skal være levedyktig. Det er denne tilliten han er opptatt av at politikerne må gjøre seg fortjent til.
Uten tro på politikerne, vil ikke beslutningene de tar bli tatt til følge av folket. Samfunnet vil sakte rakne, som vi har sett eksempler på i andre deler av verden. Man må stole på at beslutningen blir tatt til alles beste, sier Bildt. Han fortsetter: - I de nordiske landene står det bra til med denne tilliten til politikerne - foreløpig. Men en slik tillit varer ikke nødvendigvis evig, og den kommer ikke gratis. Våre politikere fortjener stort sett den tillitten de har. En årsak er at det i de nordiske landene har vært forholdsvis lite korrupsjon og store skandaler blant politikere i nyere tid.
Samtidig synes Bildt at han ser en tendens i media til å fremstille politikere og deres beslutninger mer negativt enn det de fortjener. Kanskje er det litt «populært» å si at man ikke stoler på politikere og deres beslutningsevne, selv om man egentlig gjør det, lurer han.
- Slik negativ og ofte urettferdig omtale av enkeltpolitikere og beslutninger rammer lokal- og kommunepolitikere og deres troverdighet. Konsekvensen er at den offentligheten som følger med politikerrollen blir vanskeligere å takle, og at færre og færre personer ønsker å ta på seg slike verv og oppgaver. Dersom få i et samfunn ønsker å bli politikere, eller bare en spesiell type mennesker melder seg, er det igjen en fare for demokratiet og utviklingen av velferdsstaten.
Carl Bildt oppfordrer til økt samarbeid mellom europeiske land fordi samfunnsutfordringene er så komplekse og de stanser ikke ved landegrensene. Her er han i Slottsparken i Oslo. Foto: Siv Dolmen
Carl Bildt var statsminister i Sverige tidlig på 1990-tallet og utenriksminister i åtte år på 2000-tallet. Bildt har vært en anerkjent internasjonal diplomat. Han betegner seg fortsatt som politiker, er en av Sveriges største på Twitter, skriver kronikker i The Washington Post, er rådgiver og fremfor alt en ettertraktet taler. På sitt nylige Norgesbesøk ga han uttrykk for at han er opptatt av at et gjennomgående trekk i mange land er at ytterliggående politikere eller partier vinner stor oppslutning i befolkningen.
- Hva er for eksempel Brexit eller presidentvalget i USA et uttrykk for? Er det et uttrykk for et oppgjør mot eliten, eller er det en konsekvens av en politikk som ikke ivaretar store grupper av befolkningen? spør han. Bildt påpeker at fremveksten av nasjonalisme i Europa er blitt godt synlig. Og at den har nådd de nordiske landene.
- Vi har sett noen former for nasjonalisme her i nord allerede. Det finnes en del mennesker som mener at vårt samfunn endrer seg for raskt, at deres lokalsamfunn og bomiljøer blir uoversiktlige og kanskje føles fremmede. Fordi de frykter det ukjente, er det lett å legge mye av skylden på den økende innvandringen. Det er riktig at samfunnet utvikler seg til å bli noe annet enn det har vært tidligere. I dag er hele 18 prosent av dem som bor i Sverige født utenlands. Denne endringen i sammensetningen av befolkningen har ført med seg mye godt, men også noen utfordringer og problemer. Det oppstår alltid spenninger når det skjer kulturelle endringer. Disse diskusjonene må vi tørre å ta i fellesskap og vi må bringe frem uroen som mange kjenner på i dagens lys.
- Hva er løsningen for å opprettholde tilliten og troen på lokaldemokratiet?
- At vi borgere oppfatter at politikerne leverer resultater. At politikerne bidrar til at vi får et samfunn som det går an å leve godt i for de aller fleste, sier Bildt.
- Hvordan kan norske kommunepolitikere jobbe for å få det til?
- Jeg tror at åpenhet er nøkkelen. Folk må få informasjon om det som skjer, beslutninger som tas og de vil se resultater. Samtidig må ikke makta befinne seg for langt fra folket. Alt dette er det ikke alltid lett å få til samtidig, sier han. – Sverige har enda større kommuner enn Norge har. Da blir også avstanden mellom politikere og folk automatisk større. Større enheter kan levere på en bedre måte. Men selv i Sverige opplever vi at enhetene er for små. Fagmiljøene er ikke alltid gode nok og vi har ikke muskler nok til å få frem endring. Kommunene er noen ganger for små for å levere gode nok resultat. Sånn er det noen ganger med land også. De klarer ikke å levere resultat. Derfor må vi støtte oss på et europeisk samarbeid. Det var hele 12 toppmøter i EU i fjor og seks før sommeren i år. Dette er veien å gå for å få til bærekraftige samfunn. Vi må oppfordre til økt samarbeid mellom europeiske land fordi samfunnsutfordringene er så mange, så komplekse og de stanser ikke ved landegrensene.
Bildt sier at i de nordiske landene står det bra til med denne tilliten til politikerne - foreløpig. Men en slik tillit varer ikke nødvendigvis evig, og den kommer ikke gratis. Foto: Siv Dolmen
- Den oppvoksende generasjonen er mer globalt orientert og interessert, samtidig som de er lokalt forankret. De unge vil også søke etter en lokal tilknytning og forankring i en verden som blir stadig mer globalisert og kanskje føles usikker. Det er viktig for dem å kjenne seg hjemme et sted selv om verden på mange måter oppleves som mindre. Derfor er det viktig at lokaldemokratiet også fungerer og at alle blir sett og hørt der de bor og der de lever sine liv.
- Hva kan true lokaldemokratiet?
- At vi ikke klarer å opprettholde bærekraftige kommuner. Jeg tror at størrelsen på kommunen blir et stort spørsmål for mange land fremover. Kommunene og deres ansvarsområder må oppleves som relevante, at politikerne har reell makt til å forandre og sette i gang prosjekter på områder som betyr noe for innbyggerne.
- Hvor bør makten i et demokrati plasseres?
- På ulike nivåer. Makten skal befinne seg så langt ned i det politiske systemet som mulig. Men den må være reell, ikke bare på papiret – da blir den verdiløs. Demokratiet må også fungere over landegrensene. Kravet om mer åpenhet og samarbeid gjelder både innad i landene og over landegrensene. Hvis ikke, blir det kun luftslott vi bygger.
Les mer i Kommunespeilet.