Annonse
Hva er dette?
TÅRN FOR ALLE: Cato Lie, fagpolitisk rådgiver for universell utforming i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, smiler bredt på vei ned, etter å ha kunnet nyte utsikten over Groruddalen fra Stovnertårnet – for egen maskin.

Spektakulær arkitektur som inkluderer alle

 
Hva er dette?

Kommunal Rapports redaksjon har ingen rolle i å lage dette innholdet. Kommunal Rapport er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Dersom du mener dette skillet er utydelig i denne annonsen eller andre annonser i Kommunal Rapports nettavis, vil vi gjerne at du forteller oss det på epost til fred@kommunal-rapport.no

Stovnertårnet i Oslo og Midgardsormen bru på Jæren viser at idealet om et samfunn der alle kan delta på lik linje, kan gi inspirasjon til spektakulær arkitektur med opplevelseskvaliteter for hele befolkningen.
ORGANISK FORM: Midgardsormen bukter seg som en kvist over Frølandsvatnet.

Den ene bukter seg over Frøylandsvatnet i innlandet på Jæren, og forbinder turområder i Klepp og Time kommuner. Den andre snor seg opp overtretoppene, og gir spektakulær utsikt over Groruddalen i hovedstaden. Felles for dem begge er at de begynte med en hårete idé, ildsjeler med en plan – og kommuner som har universell utforming godt innarbeidet i ryggmargen.

OMRÅDELØFT: Stovnertårnet ligger mellom Stovners karakteristiske drabantbyblokker.

– Universell utforming har på en måte et ”omdømmeproblem”. Jeg tror enkelte arkitekter og landskapsarkitekter føler seg kneblet av det lovverket vi har, at det legger bånd på det kreative, sier Jan Tore Lindskog i det kommunale foretaket Omsorgsbygg i Oslo. Han har jobbet med universell utforming i en årrekke, og er en av nestorene i faget. 

– Stovnertårnet og Midgardsormen bru er eksempler på at når formgiverne tar med seg universell utforming som en inspirasjon i den kreative prosessen, lar form og funksjon virke sammen, så kan de få til mye, mener han.

Trodde på det umulige

Prosjektleder Truls Morten Korsæth, Bymiljøetaten.

– Du må ha tro på det umulige, smiler Truls Korsæth, prosjektleder i Bymiljøetaten i Oslo kommune. 

Ideen til Stovnertårnet fikk han fra den spektakulære gangveien som er bygget i tretoppene i en nasjonalpark i den tyske delstaten Bayern.

– Tanken her er å bevare naturen, samtidig som folk kan bevege seg gjennom den og få en helt annerledes opplevelse av skogen og trærne, forteller Korsæth, som samarbeidet med blant annet Bydel Stovner og Jan Tore Lindskog for å realisere et tilsvarende prosjekt i hovedstaden – utformet for alle.

Skepsis ble overraskende raskt snudd til entusiasme etter hvert som både politikere og planleggere begynte å ta innover seg hva Stovnertårnets kunne gjøre for den såkalte Groruddalsatsingen – der Oslo kommune og staten har gått sammen om et områdeløft, som skal skape varige nærmiljøkvaliteter i et området tradisjonelt preget av store, urbane utfordringer.

– Responsen var faktisk unisont positiv. Det var ganske kult, forteller Korsæth.

Til topps på hjul

Stovnertårnet inngår i dag som en naturlig del av turnettverket rundt Stovner senter og utgjør hjertet i den universelt utformede bydels- og aktivitetsparken Jesperudjordet.

– Det var viktig for oss å lage et parkanlegg som er tilpasset alle brukergrupper. Unge som gamle, friske som de med funksjonsnedsettinger, sier Korsæth.

Og kronen på verket er en 260 meter lang gangbane, som går i spiral opp over tretoppene, med en helningsgrad som gjør at besøkende som er avhengig av rullestol eller rullator, eller har med seg barn i barnevogn, kommer seg uhindret til topps for egen maskin. Underveis er det hvilereposer og benker. Rekkverk og belysning sørger både for sikkerhet og trygghet for alle, dag og kveld, og danner i tillegg naturlige ledelinjer for svaksynte, sammen med tydelige kontraster. På toppen venter utsikt i fire himmelretninger: ned Groruddalen til Oslofjorden ut i Nordmarka, over Gjelleråsen og inn i Østmarka. 

UTFLUKTSMÅL: Det er mye trafikk i tårnet, som er blitt et yndet utfluktsmål. Her svøper fjerdeklassingene fra Stovner skole tårnet i frydefulle hvin.

Trinnfritt tårn

– Alle tenker tårn som noe man må klatre i eller ta heis opp i, så det er litt gøy at vi har fått til et tårn der gangveien smyger seg opp mot himmelen i en eneste lang bevegelse, inspirert av en fugl i flukt, sier Korsæth.

– De fleste vil jo forbinde ramper med rullestolbrukere. Dette er jo også en rampe, men det er en lang og flott rampe, som kan brukes av alle. Jeg syntes detter er et fantastisk og imponerende byggverk, sier Cato Lie, fagpolitisk rådgiver for universell utforming i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

Prosjektleder Korsæth mener det beste med tårnet er at det gir alle muligheten til å se toppen av trærne og ville fugler i sitt eget miljø, istedenfor bare å oppleve naturen fra bakken – for å glemme utsikten der man ser langt utover Oslofjorden.

– Når man får en idé som Stovnertårnet, som er i utgangspunktet er litt vill og gal, så må man ikke gi slipp på den. Man må tørre å teste den ut, tørre å gjennomføre den. For det meste kan gjøres universelt utformet, og designet trenger på ingen måte lide av det, mener Korsæth.

– Det er viktig med symbolprosjekter som dette som vekker oppsikt og som viser at universell utforming kan være vakkert, supplerer Cato Lie.

Det er Korsæth enig i:
– Vi må sørge for at det ikke bare er flate og uspennende prosjekter som blir stående som eksempler på hva universell utforming er og kan være. Man kan få til så mye spennende, bare man vrir hodet litt og har med brukerne fra idéstadiet. Da blir det automatisk et bedre byggverk for alle, sier Korsæth. 

Inkluderende arkitekturperle

Det har man også erfart på Jæren. I Norrøn mytologi var Midgardsormen et fryktelig sjøuhyre, som guden Tor fikk på kroken. Det ble begges endelikt. I dag bukter ormen seg på ny, i form av en gangbro over Frøylandsvatnet. 

– Midgardsormen er et eksempel på at det går an å kombinere ambisiøs arkitektur og sans for estetikk med universell utforming, mener Anne Reidun Garpestad, som var prosjektleder da Time kommune var pilotkommune for universell utforming fra 2005 til 2013, og som fortsatt har en rolle som rådgiver på feltet. 

Det var Brynes Vel som tok initiativet til Midgardsormen. Rundt hele Frøylandsvatnet går det en 16 kilometer lang turvei. Med brua er turområdet blitt lettere tilgjengelig for dem som foretrekker kortere turer. I tillegg er brua, med sitt spektakulære design tegnet av Asplan Viak i Stavanger, blitt et utfluktsmål i seg selv.

RASTEPLASS FOR ALLE: Anne Marie Auestad, nestleder i NHF Nord-Jæren og NHF Sørvest tester den universelt utformede rasteplassen ved Midgardsormen. Her sammen med Anne Reidun Garpestad, som jobber med universell utforming i Time kommune.

Estetikk viktig

– Vi var veldig opptatt av estetikk, forteller Olav Hetland, leder i Brynes Vel i Time, som kjempet i 10 år for å realisere prosjektet, som ble åpnet med folkefest i 2016.

Forsøk på å anlegge bru på 1980-tallet strandet. Den gang var tanken kun en funksjonell adkomst fra a til b. Men når Brynes Vel la store, arkitektoniske vyer på bordet, klarte de å vekke interessen som manglet i forrige runde.

Hver krone Brynes Vel samlet inn privat ble matchet av Jæren sparebank, som ble til i 2015 da Time Sparebank og Klepp Sparebank fusjonerte. For dem ble støtten en viktig symbolsak, da broen nå knytter den nye bankens geografiske virkefelt bedre sammen.

– Vi fikk inn én million kroner bare på å selge navneskilt som skulle settes opp på brua, forteller Hetland.
I tillegg fikk prosjektet tippemidler.

Godt samarbeid

En organisk 230 meter lang form, kledd med 33.000 løpemeter smale limtrebord i furu, bukter seg i dag over vannet – nesten som en kvist. Midgardsormen er blitt noe mer enn en praktisk snarvei, den er blitt et landemerke og en attraksjon i seg selv.

Tett samarbeid mellom Brynes Vel, arkitektene og kommunene, sørget for at både estetiske og universelle verdier ble ivaretatt.

– Dette var jo i utgangspunktet en vill idé. Gjennom dialog fikk vi universell utforming og estetikk til å virke sammen, og bli til noe enda bedre enn om vi bare hadde tatt hensyn til den ene eller det andre, mener Garpestad, og legger til:

– Midgardsormen frisker virkelig opp hva begrepet universell utforming innebærer. At det ikke er snakk om kjedelig tilrettelegging, men spennende design for alle.

Inkluderende

– Her kan jeg reise på tur med samboeren min, som også sitter i rullestol. Vi kan faktisk trille side om side over brua. Det betyr mye, forteller AnneMarie Auestad, nestleder i NHF Nord-Jæren og NHF Sørvest.

NORRØNE RØTTER: Midgardsormen passerer den Lalandsholmen, der myten forteller at Olav Tryggvason ble født. Anne Marie Auestad, nestleder i NHF Nord-Jæren og NHF Sørvest er en av mange som har lagt sin elsk på brua.

Tilkomstveiene er oppgradert til universell standard, en rasteplass på likeså. Selve Midgardsormen har trinnfri adkomst, sklisikkert dekke, forskriftsmessig stigningsgrad og er to meter bred. Diskrete grønne lys i gulvet lyser opp brua, noe som både gir trygghet i mørket og fungerer som ledelinjer.

Auestad triller uhindret fra parkeringsplassen, langs den oppgraderte stien og inn på brua. Det setter hun pris på:
– Her kan jeg gå tur med venner og familie uten noen spesiell planlegging, uten at noe er ”tilrettelagt” kun for meg. Det gjør at jeg føler meg mer inkludert.

Innholdet på denne siden er en annonse

Kommunal Rapports redaksjon har ingen rolle i å lage dette innholdet. Kommunal Rapport er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Dersom du mener dette skillet er utydelig i denne annonsen eller andre annonser i Kommunal Rapports nettavis, vil vi gjerne at du forteller oss det på epost til fred@kommunal-rapport.no.

Flere artikler fra

KS