Hva er dette?

Mye å spare på å beregne livssykluskostnader

 
Hva er dette?

Kommunal Rapports redaksjon har ingen rolle i å lage dette innholdet. Kommunal Rapport er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Dersom du mener dette skillet er utydelig i denne annonsen eller andre annonser i Kommunal Rapports nettavis, vil vi gjerne at du forteller oss det på epost til fred@kommunal-rapport.no

Skal kommunen din i gang med nye byggeprosjekter? Da er tiden inne for lære mer om hva du kan spare på å beregne alle kostnadene av bygget i hele dets levetid, før du setter i gang å bygge.

Hva er Livssykluskostnader?

Livssykluskostnader (LCC) omfatter alle kostnader som påløper bygget gjennom livsløpet – fra ide til riving. Dette inkluderer investeringen i bygget og kostnaden for forvaltning (F), drift (D), vedlikehold (V) og utskifting (U).

Kilde: Difi – Direktoratet for forvaltning og IKT.

 

Å la være å beregne livssykluskostnadene kan føre til at kommunen bruker mer penger enn det som er nødvendig på drift og vedlikehold. Bygget kan bli mindre klimavennlig og mindre brukervennlig enn det kunne ha blitt. Og i noen tilfeller vil også bygget fungere dårligere for de som skal bruke det fordi feil materialer er valgt.

Det kan nemlig være mye å spare på å tenke lengere enn bare investeringskostnadene. Det handler ikke nødvendigvis om å velge det rimeligste alternativet, eller den aller beste kvaliteten når det skal bygges. Målet er å vise riktig kvalitet til lavest pris. 

Hva er et grønt lån?

Kommunalbanken gir grønne lån med rabattert rente til prosjekter med en tydelig klimaambisjon. I dag får prosjekter 0,1 prosentpoeng rabatt på den gjeldene renten. Vi har definert åtte typer prosjekter som kan tildeles grønt lån, med et tilhørende kriteriesett som prosjektet må være i tråd med. Du kan søke om grønt lån til:

  • Grønne nybygg
  • Fornybar energi
  • Energieffektivisering
  • Lavutslippstransport
  • Avfallshåndtering
  • Vann- og avløpshåndtering
  • Bærekraftige områdeprosjekter
  • Klimatilpasning

 

Les mer om grønne lån og kriteriene her: www.kommunalbanken.no/gronn

LCC er en metode for å beregne kostnader for ulike alternativer. Og på den måten vil de økonomiske konsekvensene av valgene som blir tatt bli tydelige – også på lang sikt. 

Men mange kommuner mangler kunnskap om hvordan LCC kan hjelpe dem i planleggingsfasen. Det rapporterer flertallet av kommunene selv. En undersøkelse gjennomført av Difi viser at førti prosent av norske kommuner aldri har vurdert livsykluskostnader i nye byggeprosjekter. Det kan både miljøet og lommeboken taper på, mener Dominique Sellier, seniorrådgiver på LCC i Difi. 

Sellier forteller at hans beste råd er å bruke mer tid i planleggingsfasen for å vurdere de økonomiske konsekvensene av ulike alternativer, i hele levetiden for bygget.

– Den rimeligste kvadratmeteren er den som ikke blir bygget. Derfor er det første man må gjøre å finne ut av hva behovet egentlig er. Er det nødvendig å bygge nytt? Kan eksisterende bygg oppgraderes? Eller kanskje kan nybygget brukes til flere formål så kommunen kan unngå å bygge mer enn nødvendig? 

Da Kongsvinger kommune bygget ny ungdomsskole, fant de ut at de kunne utnytte bygningsmassen ved å la lokale idrettsforeninger bruke fasilitetene på kveldstid. I tillegg manglet kommunen en kulturscene, som de bygget som del av skolen og nå blir brukt til både elevoppsetninger og andre kulturtilbud for innbyggerne i Kongsvinger. I Frogn kommune gjorde de lignende grep med det nye aldershjemmet de bygget; her ble det åpen kafé for alle i bygda, møtelokaler til foreninger, dagsenter for eldre som fortsatt bor hjemme og opptrening av pasienter som er skrevet ut av sykehus. Slik samlet de tjenester som tidligere hadde vært adskilt.

Les om hvordan Kongsvinger sparte 6,5 millioner på den nybygde ungdomsskolen 

Nye Ullerud Helsebygg er det største byggeprosjektet i Frogn kommunes historie, og Norges største sykehjem i massivtre. LCC var et viktig kriterium, og bidro til at materialvalget falt på massivtre.

En annen måte LCC sparer kommunen for penger, er å planlegge grundig hvordan bygningen skal fungere. 

– Å tenke god logistikk i et bygg kan spare utgifter til personale, gi innsparinger på helsebelastninger og spare penger til drift og vedlikehold. Dette er penger som heller kan brukes på å gi kommunens innbyggere flere gode tjenester, sier Sellier. 

Som da Ullerud helsesenter i Frogn kommune valgte å investere i moderne søppelsjakter. Før måtte hjelpepleierne bruke tid på å bære søppel ut av bygget og over en parkeringsplass, og kaste de tunge sekkene i en stor container. Nå sparer de tid og belastning på å slippe posene ned i sjaktene. Det er tid de heller kan bruke på beboerne. 

LCC kan også gi innsparinger ved valg av riktige materialer; rimeligere renholdt, mindre vedlikehold, bedre inneklima for brukerne av bygget og lavere energi bruk.

Hvordan gjennomføre LCC?

– LCC er en bra metode for å hjelpe byggherrer til å synliggjøre de økonomiske konsekvensene når de velger alternativer. Men mange opplever LCC som komplisert å sette seg inn i, sier Sellier. 

Den gode nyheten er at det finnes verktøy og etterhvert et voksende fagmiljø som kan hjelpe kommunen i å komme i gang. Difi har utarbeidet e-læringskurs for å gi en innføring i LCC, som vil være til stor nytte for kommunen: 

Men for å kunne beregne fremtidige kostnader i et bygg, må man ha tallene på plass. 

– Jeg anbefaler alle kommuner å etablere gode rutiner på å hente inn tall på driftskostnader fra sine ulike bygg. Alle tallene finnes, men det gjelder å systematisere dem slik at kommunen får oversikt over hva de faktiske kostnadene om drift, vedlikehold og renhold er,. Slik kan de sammenligne ulike bygg, og også sammenligne med eventuelt nye bygg som planlegges. 

I Difis miljøkriterier er anbefalingen at det i konkurransen kreves at tilbyderne gjør LCC-beregninger i byggeprosjektet. Det kan være vurdering av alternativer for bestemte komponenter eller systemer som energiløsninger eller fasadematerialer. For å vite hva man skal be om LCC-analyse på, anbefaler Sellier å bruke noe midler på å hente inn ekspertise i denne fasen dersom kommunen mangler dette selv. Det er en god investering, uansett bør kommunen ha en viss kompetanse på LCC. Det er en veldig god investering for fremtiden. 

Dersom tilbyderne også konkurrerer på kvalitet og miljø, kan dette gi kommunene mulighet til å påvirke til en mer miljøvennlig utvikling av byggebransjen. Ved å bruke LCC som beslutningsgrunnlag, får du tydelig frem forskjeller i driftskostnader for ulike alternativer over tid, og dermed ta den riktige beslutningen, som gir mer penger til tjenesteproduksjonen i kommunen.

 – Det er ulike måte å beregne LCC. Hvis oppdragsgiver ønsker en spesiell metodikk da må det oppgis i konkurransegrunnlaget.

Regelverket for offentlige anskaffelser sier at offentlige oppdragsgivere skal ta hensyn til LCC. Offentlige bygg og anlegg skal ha redusert miljøbelastning og oppdragsgiver skal fremme klimavennlige løsninger, selv om disse kan være dyrere i investering. Oppdragsgiver må se totalbildet ved å legge vekt på kostnader i hele livssyklusen.

Les intervju med driftssjefen i Frogn kommune om hvordan de sparte penger og miljøet på å investere tid i LCC da de bygget Norges største aldershjem i massivtre.

 

 

Innholdet på denne siden er en annonse

Kommunal Rapports redaksjon har ingen rolle i å lage dette innholdet. Kommunal Rapport er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Dersom du mener dette skillet er utydelig i denne annonsen eller andre annonser i Kommunal Rapports nettavis, vil vi gjerne at du forteller oss det på epost til fred@kommunal-rapport.no.

Flere artikler fra

Kommunalbanken