Ny løsning skal gi mer åpenhet i kommunene

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) gikk til valg på et taktskifte for åpenhet i hovedstadskommunen. Under markeringen av samarbeidsavtalen om ny felles innsynstjeneste onsdag konstaterte han at åpenhetskulturen begynner å synke ned i systemene til kommunen, som har et årsbudsjett på 50 milliarder kroner.

– Arbeider med denne innsynsløsningen er et praktisk og godt bidrag, sier han til Kommunal Rapport.

Tidstyver og offentlighet

Det er Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Oslo kommune som nå skal starte utviklingen av en ny, felles innsynsløsning. Statens offentlige elektroniske postjournal (OEP) inneholder i dag blant annet postjournalen til departementene, direktoratene og fylkesmennene. Planen er at innen 2018 skal dokumentene publiseres i sin helhet – rett på nett. Samtidig får kommunene muligheten til å bli med på den nye løsningen.

Det vil ifølge Johansen og kommunalminister Jan Tore Sanner (H) gjøre det enklere for innbyggere og journalister å kikke offentlig sektor i kortene, samtidig som man fjerner tidstyver i offentlig forvaltning.

– Dette vil først og fremst bidra til at vedtakene vi fatter enklere og raskere blir offentlig tilgjengelig. Vi ønsker å få politikken ut. Det har vært en ambisjon helt siden vi overtok. Nå får vi en moderne løsning for å få ut de vedtakene vi har fattet. Det handler også om å gjøre noe med tidstyvene. I dag bruker vi mye tid på innsynsbegjæringer – blant annet fra Kommunal Rapport. Det er ikke Kommunal Rapport som er problemet, for innsyn er del av kjernevirksomheten vår. Problemet er at det er veldig tidkrevende å drive med innsynsbegjæringer på tradisjonell måte, sier Johansen.

Demokratisk problem

Ifølge Difi kommer det totalt inn rundt 400.000 innsynsbegjæringer til stat og kommuner årlig, en god del kommer fra journalister. Johansen uttrykket under markeringen stor bekymring for at krisen norske medier opplever i dag skal utvikle seg til et demokratisk problem.

– Jeg er veldig bekymret, fordi ressursene journalister har muligheten til å bruke for å følge politikken og de som utøver makt er veldig få. Det blir færre og færre journalister, og de har mindre og mindre tid til å grave. Jeg er helt sikker på at det er stor frustrasjon blant journalistene. Men det skal ikke være risikofritt å utøve politisk makt. Du skal hele tiden være forsiktig og ydmyk, og da må du tenke at du skal bli sett i kortene. Jeg ønsker å bli sett i kortene og at det settes av ressurser, og da skal ikke vi være en så stor hindring for innsyn.

– Teknologiske løsninger er én ting. Det er også noen som skal legge ut de viktige dokumentene som man skal kunne grave i. Ser du noen utfordringer der, er det noe Oslo må gjøre også i forhold til kultur?

– Det er det helt sikkert. Vår tilnærming er at åpenhet skal være normen, og det handler om kulturbygging. Et eksempel er eldreomsorgen: Siden inngangen av 2013 ble det meldt fra om 8.000 alvorlige avvik i eldreomsorgen i Oslo. Men innholdet i rapportene ble unntatt offentlighet av Oslo kommune. Noe av det første jeg gjorde som byrådsleder var å gi Oslo-offentligheten innsyn i disse avvikene, samtidig som personvernet ble ivaretatt, sier Johansen.

Han mener at han som byrådsleder er tydelig på at Oslo kommune skal praktisere meroffentlighet og gi innsyn der det lar seg gjøre.

– Det er et av de tydelige signalene som har gått fra oss til etatslederne, at vi er her for innbyggerne, for å drive en effektiv kommune og for at skattebetalernes penger skal brukes på en god måte. Det skal gjennomsyre all tenkning, men det er en del steder hvor vi må jobbe med kulturen.

– Stor betydning for kommunene

Difi samarbeider med KS om hvordan kommunene kan koples på den nye innsynsløsningen. Noen kommuner publiserer allerede dokumenter i fulltekst på sitt eget nettsted. I en spørreundersøkelse gjennomført av Difi og KS svarer 65 kommuner at det kom færre innsynsforespørsler etter at de gikk over til publisering av dokumenter på nett.

– Det at Difi ved staten og Oslo kommune nå setter seg sammen og utvikler et prosjekt vil ha stor betydning for Kommune-Norge. De vil få et ferdig utviklet system som både er brukervennlig, bidrar til mer åpenhet og reduserte kostnader, sier kommunalminister Sanner til Kommunal Rapport. 

Kommunene som blir med på den nye løsningen kan levere data gratis. Staten betaler regningen. Dagens offentlige elektroniske postjournal koster ifølge Sanner i dag rundt 90 millioner kroner per år. Med ny offentlig elektronisk postjournal regner han med at staten kan redusere kostnadene med mellom 45 og 70 millioner kroner.