Åpenhetsbarometeret: Denne kommunen er på topp igjen

Toppkommunene utmerker seg blant annet med å besvare innsynskrav raskt, strømme møtene i kommunestyrene, legge møteplan og protokoll fra kontrollutvalget på nett og publisere dokumenter i fulltekst, slik at de kan enkelt lastes ned.

Ørland ble vinner i fjor også. Da delte de 1.-plassen med Rindal, som i år har falt ned til 86. plass.

Det ene poenget Ørland i år mangler for å få full skår, ville de fått om de også strømmet møter i andre politiske utvalg enn kommunestyret.

På bunnen på barometeret finner vi Sør-Odal og Iveland. De får null poeng fordi de ikke har svart på verken undersøkelsen eller innsynskravet.

Viktig for innsikt

Pressens offentlighetsutvalg og Kommunal Rapport har de tre siste årene sammen undersøkt hvordan kommunene legger til rette for åpenhet i kommunene, og hvordan dette etterleves i praksis. Resultatene presenteres i Åpenhetsbarometeret.

Bakgrunnen er betydningen som gode postlister, åpne politiske møter og raske svar på innsynskrav, har for gi innbyggerne innsikt i beslutningsprosessene.

Et mål er også å inspirere de kommunene som ikke har gode systemer, til å forbedre seg.

Opplysningene samles inn gjennom spørreskjemaer og konkrete innsynskrav til kommunene.

Spørsmålene handler om hvorvidt kommunen har postliste på nett, om det er mulig å søke i postlista og om det er lagt ut fulltekstdokumenter tilknyttet postlista.

Det er også sjekket om kommunen har kontaktinfo til politikerne på nett, om byggesaker er søkbare i detalj og om kommunestyremøtene og andre møter strømmes.

Strømming nytt i år

Spørsmålene om strømming av møter og om kontrollutvalgenes møteplan og sakslister er på nett, er nye i år.

Andre sjekkpunkter er hvor raskt protokollene fra politiske møter publiseres på nett og om tekstmeldinger journalføres.

For å måle hvor lang tid kommunene brukte på å besvare et innsynskrav, ble det i år sendt e-post til samtlige kommuner med spørsmål om innsyn i kommunenes overordnede beredskapsplan.

Her var resultatet nedslående fra et åpenhetsperspektiv. 39 avslo først innsynskravet, og bare én av disse vurderte merinnsyn, noe de er lovpålagt å gjøre. 17 ga innsyn, helt eller delvis, etter klage. De øvrige er fortsatt uavklart, et halvt år etter at innsynskravet ble sendt.