Varaordfører i Kautokeino om lovbrudd: – Ikke bra i det hele tatt

– Vi bør forholde oss til lovgivningen, og vi ønsker å være en åpen kommune. Bevisste lovbrudd er ikke akseptabelt, sier varaordfører Isak Ole J. Hætta til Kommunal Rapport.

Valgte å gjøre det slik

Kautokeino kommune nektet i nesten fem måneder å oversende aktuelle dokumenter til Statsforvalteren i forbindelse med en innsynsklage fra Kommunal Rapport. Det førte til at kommunen måtte tåle kraftig kritikk fra overordnet myndighet for «grovt brudd på kommunens plikter etter offentlighetsloven».

– Vi var klar over at dette var et brudd på offentlighetsloven, men det var slik vi valgte å gjøre det. Det finnes ingen sanksjoner for å bryte loven, og vi tenkte at vi bare skulle avvente og ta den kjeften vi eventuelt får, sa konstituert kommunedirektør Karin Hætta til Kommunal Rapport.

– Angrep på demokratiet

Jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen reagerte kraftig på denne uttalelsen. Han mente at kommunedirektøren bevisst har brutt norsk lov, og at dette må betegnes som et grovt brudd på sin tjenesteplikt. I henhold til straffelovens paragraf 171 kan grove brudd på tjenesteplikten straffes med inntil to års fengsel.

– Offentlighet er en helt sentral del av det norske demokratiet, og som offentlig tjenestemann kan man ikke bevisst bryte lovgivningen bare fordi det ikke finnes sanksjonsmuligheter for lovbrudd. Jeg synes dette er et angrep på demokratiet, og det er en alvorlig sak, sier Marthinussen.

Han mener at kommunedirektøren bør politianmeldes og straffes.

Fikk ikke råd

Konstituert kommunedirektør Karin Hætta i Kautokeino har blitt presentert med uttalelsene fra både Marthinussen og varaordfører Hætta. Hun mener at dette er en spesiell sak.

– Kautokeino kommune pleier vanligvis ikke å bryte offentlighetsloven, men dette var en meget spesiell sak som vi ikke hadde fått hjelp til å håndtere fra noen hold, verken Statsforvalter, KS eller departementet kunne gi oss råd eller veiledning, skriver Hætta i en e-post til Kommunal Rapport.

Hun viser videre til at ingen av de folkevalgte som Kent Valio hadde varslet mot visste noe om saken.

– Likevel klagebehandlet Statsforvalteren et innsynskrav om selve varselet og sendte sladdet versjon til media med en sladding som kommunen mente ikke var tilstrekkelig. Når det så kom klage på at kommunen ikke ga innsyn i Kent Valio sin presentasjon til formannskapet, ble klagen, i henhold til loven, oversendt til Statsforvalter for klagebehandling. De kunne ikke behandle klagen fordi vi valgte ikke å legge ved presentasjonen, skriver Hætta.

Er for åpenhet

Statsforvalteren purret fire ganger på at kommunen skulle oversende dokumentene, slik at de fikk behandlet klagen i tråd med offentlighetsloven. Dette valgte kommunen å ignorere.

– Fungerende kommunedirektør vurderte at det var best å avvente med innsending til vi hadde fått mer klarhet i hvordan saken skulle håndteres videre. Det tok fem måneder før vi fikk den avklaringen, straks den var mottatt ble presentasjonen oversendt Statsforvalteren, skriver Hætta.

Hun viser videre til at Kautokeino kommune ikke har til hensikt å bryte offentlighetsloven ved «normale» innsynskrav, og hun peker på at kommunen er for åpenhet og mener at det ikke er greit å bryte loven med vilje.

– Det burde finnes lovverk som verner varslinger til de er ferdigbehandlet av arbeidsgiver. Ved å gi innsyn i varslingssaker skremmer man kanskje ansatte fra å tørre å varsle om kritikkverdige forhold. Et annet element i saken var viktigheten av å ivareta rettssikkerheten for enkeltpersoner involvert i varslingssaker, vi sto i et valg mellom denne rettssikkerheten og åpenhet og valgt å verne de det var varslet om, inntil saken var avklart. I et lite samfunn kan avveiningen mellom åpenhet og rettssikkerhet for enkeltpersoner være utfordrende. Det er mange hensyn å ivareta, skriver kommunedirektøren.

– Ikke bra i det hele tatt

Varaordføreren kjenner saken fra media, og han synes det er uheldig at kommunedirektøren svarer at kommunen med viten og vilje har brutt loven for heller å ta kjeft fra Statsforvalteren.

– På generelt grunnlag kan jeg si at dette er en uheldig uttalelse fra kommunedirektøren, men jeg kjenner ikke til bakgrunnen for at kommunen har valgt ikke å følge loven. Vi bør selvfølgelig forholde oss til norske lover. Å bryte loven med vilje er ikke bra i det hele tatt, sier Isak Ole J. Hætta.

– Hva tenker du om at en jussprofessor mener at kommunedirektøren bør anmeldes og straffes?

– Jeg er ikke jurist, og det er umulig for meg å vurdere jussen i denne saken. Jeg har derfor ingen formening om det professoren uttaler, sier Isak Ole J. Hætta.